Enorme gevinster ved å innføre avfallsfrie byggeplasser

Problem: I produksjonen av nybygg i Norge kastes det så mye materialer at det samlet sett er nok til å bygge boligmassen til en hel by, hvert år. Løsning: Innføre avfallsfrie byggeplasser.
Gevinst: Reduserte utslipp og penger spart.

MORTEN KRISTIANSEN

I regi av Handelens Digitale Arbeidsgruppe (HDA) ble det tidligere i år avholdt et webinar rundt temaet avfallsfrie byggeplasser. Tallmaterialet fra diverse pilotprosjekter viser at det er enorme ressurser å spare ved å gå fra dagens modell til en ny og fremtidsrettet modell.

En av foredragsholderne var John R. Moen i BAdigital. Han etablerte uttrykket i 2017 og har vært primus motor for å få på plass en nasjonal satsning på avfallsfrie byggeplasser.

Han er i dag leder for styringsgruppen innen avfallsfrie byggeplasser.

Høsten 2017 skrev Moen en artikkel på Bygg.no om avfallsfrie byggeplasser som skapte oppmerksomhet og debatt. I 2019 var det duket for en nasjonal dialogkonferanse rundt temaet, hvor 11 av de største byggherrene i Norge forpliktet seg til å stille krav om avfallsfrie byggeplasser i inneværende år.

Det er høstet flere erfaringer fra pilotprosjekter som gir et tallmateriale til ettertanke.

Enorme miljøgevinster
Moen fastslår at mellom 14 og 20 prosent av alt av materialer som tas inn til byggeplassen brukes kun til å produsere avfall. Av avfallet som tas ut forbrennes det aller meste. All energi og arbeid som legges inn i avfallsproduksjon og –håndtering, representerer samlet sett en stor, negativ verdi.

I bærekraftdebatten har sirkulærøkonomi hatt en fremtredende rolle, og der har bransjen kommet godt på vei. Men effekten tas ut først ved rehabilitering eller rivning av et bygg – det vil si langt frem i tid.

På en avfallsfri byggeplass kan man ta ut effektene umiddelbart.

Moen peker på størrelsen av effekten ved å redusere avfallsproduksjonen:

Hvis vi elektrifiserer hver eneste lastebil, hver eneste maskin, all oppvarming og uttørking av bygg på store og små byggeplasser i Norge, vil vi ta ut ca. 340 millioner tonn Co2. Det er gevinsten ved utslippsfrie byggeplasser.

Om vi ser på et lite utvalg innenfor nybygg (ca. 50 prosent av nybygg i områder styringsgruppen innen avfallsfrie byggeplasser har jobbet med så langt), vil man ved å innføre avfallsfrie byggeplasser ta ut ca. 700 millioner tonn Co2.

For bransjen totalt sett er det snakk om over 4 000 millioner tonn.

– Da ser vi at det vi kan få til i bransjen er mye større enn for eksempel Nordic Light-prosjektet, hvor myndighetene legger inn 8 milliarder kroner for å ta ut 1 500 millioner tonn Co2, forteller Moen.

Mye å spare
De produktene man hittil har jobbet mest med er trevirke, gips og plastrør. Moen anslår at innen disse områdene alene, kan man ta ut 700 millioner tonn Co2. I tillegg omfatter avfall metall, glass, papp og papir, samt blandet restavfall.

I praksis viser flere prosjekter at det er mye å spare ved å implementere avfallsfrie byggeplasser. I prosjektene Lørenporten og Hovinenga i regi av Betonmast Boligbygg, er det kastet henholdsvis 332 og 175 tonn trevirke.

– Hadde vi lagt alt dette etter hverandre som «tofire» er det så mye materialer at vi nesten kommer fra Oslo til Gøteborg, påpeker Moen.

Tilsvarende tall for gips i de samme prosjektene er henholdsvis 218 og 153 tonn. Andelen trevirke som ble kastet i disse prosjektene beløp seg til 13 prosent av totalmassen, men Moen påpeker at det på andre byggeplasser kastes større prosentandeler.

De totalt 507 tonn materiale som ble levert som avfall, representerer en kostnad på ca. 4,7 millioner kroner. Kroner spart i timeverk av materialer som ikke ble brukt, beløper seg til ca. 3 millioner. Så i seg selv er det lønnsomt å redusere avfallsproduksjonen.

Men den aller største gevinsten kommer fra industrialisering av det å gjennomføre en avfallsfri byggeprosess.

– Å ha ferdige bearbeidede produkter på byggeplass vil redusere antall timeverk med 47 millioner kroner i produksjon på byggeplass. Så totalt, kun på trevirke, ville vi i disse prosjektene redusere kostnadene med 55 millioner kroner, fastslår Moen.

Kan bli en foregangsnæring
Utfra disse erfaringene mener han at dette skalert opp til hele byggenæringen, vil medføre en besparelse på 100 milliarder kroner.

I tillegg til de rent økonomiske betraktningene er miljøgevinsten stor: Vi vil ta ut mindre materialer fra grunnressursene enn det vi gjør i dag, og avfallet blir borte. Reduksjonen i Co2 er betydelig.

– Vi får bærekraftige løsninger og grønne arbeidsplasser, og vi kan bli en foregangsnæring ved å legge opp til en slik produksjon. Det reduserer kostnaden for industrien og styrker muligheten for eksport. Vi er først i verden med dette, sier Moen.

Styringsgruppen som arbeider med avfallsfrie byggeplasser har etablert et nettverk for de som har interesse av å være med – og har søkt om midler fra Grønn Plattform. Per nå er byggherrer og entreprenører med og etter hvert skal også grossister og produsenter inn i folden.

– Det at vi tar bort avfallet, endrer måten vi produserer på og måten produsentene produserer på. Det endrer måten vi leverer på byggeplassen – og det endrer bransjen fra å være en bransje som produserer masse avfall, til å produsere null avfall og bli en foregangsnæring. Dette endrer byggenæringen, fastslår Moen.

Les mer om pilotprosjekter og metodikk for avfallsfrie byggeplasser på
www.avfallsfriebyggeplasser.no.