ROYALSAKEN

Usikre konsekvenser av manglende branngodkjenning

Salget av utendørs royalkledning ble stoppet da det ble kjent  at den populære kledningen ikke oppfyller kravene til brannklassifisering D. Produsentene mener royalkledning er like trygt som malt eller beiset kledning, men myndigheten vil bruke tid på å belyse alle sider ved saken. Nå jobbes det energisk på organisasjonsnivå for å løse opp i «royalfloken».

MORTEN KRISTIANSEN

Etter at Direktoratet for Byggkvalitet
(DiBK) gjorde Treindustrien oppmerksom på feil ved deklarering av brannklasse for ordinær royalbehandlet kledning i slutten av desember, har det vært jobbet på spreng for å finne løsninger, opplyser organisasjonen.

Resultatet av at royalkledning ikke oppfyller brannklassifiseringskravene for utvendig kledning har vært full stans i omsetningen av kledningen, uvisshet for boliger under oppføring med royalkled-ning – og usikkerhet for de som allerede har spikret fire vegger med slik kledning.

Fra nyhet sprakk, har det vært flere oppdateringer i saken. Der vi står i skrivende stund (midten av april 2021, red.anm.) er det ingen endelig avklaring, men et møte mellom involverte organisasjoner og Kommunal- og moderniseringsdepartementet 13. april, har skapt optimisme.

Vil ha fakta på bordet
Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening beskriver møtet som godt.

– Departementet vurderer en liten forskriftsendring som kan komme relativt raskt, og det jobbes videre med å kunne lage løsninger slik at byggene under oppføring kan få midlertidig brukstillatelse og ferdigattest, forteller han.

Departementet har tidligere uttalt til Bygg.no at de vil ha alle fakta på bordet for å få oversikt over omfang og konsekvenser før man går videre.

«I løpet av de neste ukene vil kommunaldepartementet avklare mulige spor for løsning innenfor vårt ansvarsområde, men det er ikke én enkelt løsning på denne saken», skrev statssekretær Heidi Karin Nakken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Bygg.no før påske.

Hun skriver videre at: «Det er produsentene som har ansvaret for at byggevarer tilfredsstiller myndighetenes krav, og for at produktene testes og markedsføres riktig.

HÅPER PÅ LØSNING MOT SOMMEREN: Administrerende direktør Per Jæger i Boligbyggernes forening. (Foto: Boligbyggernes forening)

Resultatene av testingen av royalimpregnert materiale som produsentene har gjennomført er nå blitt kjent, og det er klart at produktene ikke oppfyller kravene».

Vurderer å fjerne kobling
Departementet vurderer det som uaktuelt å gi amnesti for pågående og nylig ferdigstilte byggeprosjekter med royalkledning fordi det vil kreve en lovendring som tar tid, det vil være utfordringen knyttet til sikkerhet samt at ansvarsforholdet er uklart.

I et tidligere møte med alle involverte bransjer 23. mars, var myndighetene tydelig på at de ikke vil endre brannklassifiseringen fra klasse D til klasse E for preaksepterte ytelser. Dette er fremdeles uaktuelt.

Men det departementet vurderer er å endre TEK paragraf 3-1, og fjerne koblingen mellom TEK og DOK-forskriften – også kjent som Byggevareforordningen. Da vil det ikke lenger være et absolutt krav om å bruke byggevarer som oppfyller kravene i DOK-forskriften.

JOBBER MED LØSNING: Administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien tror mange bygg vil friskmeldes. (Foto: Ingar Sørensen)

Byggesaker med royalkledning kan da følge det ordinære ansvarssystemet i plan- og bygningsloven, hvor tiltakshaver og ansvarlig foretak står ansvarlig for å dokumentere at kravet til sikkerhet i TEK er oppfylt.

Da vil det bli mulig å gi midlertidig brukstillatelse og ferdigattest, slik at byggene kan tas i bruk. Kommunene kan likevel, ved mottatt søknad om midlertidig brukstillatelse, stille krav om uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerheten – som igjen kan medføre ekstrakostnader for utbygger.

Enhetlig oppfølgning og praksis
Treindustrien, hvor de fire royalprodusentene er medlemmer, er positive til forslaget.

– Forslaget gir en åpning for at kommunene kan gi midlertidig brukstillatelse i byggesaker med royalkledning, basert på løsninger ved hjelp av analyse, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
 
– En slik tilnærming kan også legge til rette for tapsbegrensninger ved at man kan finne løsninger uten å måtte fjerne royalimpregnert kledning for bygg under oppføring. Vi oppfatter at departementets forslag støtter opp om en seriøs byggenæring, hvor sikkerhet og likebehandling ligger til grunn, fortsetter hun.
 
Finstad understreker at det er viktig med god informasjon slik at kommunene blir trygge på løsninger – og slik at man får en enhetlig oppfølgning og praksis.
 
Brannrådgiver Leif Tore Isaksen i Sweco utarbeidet i en tidligere fase av royalsaken en veiledning til bruk for ansvarlige i de konkrete prosjektene, for å gjøre analysearbeidet enklest mulig. Boligprodusentenes forening har utarbeidet oppskrifter for søknad om midlertidig brukstillatelse for prosjekter (med preaksepterte løsninger) med royalkledning.
 
Heidi Finstad mener at disse hjelpemidlene til sammen gir et godt grunnlag som kan optimaliseres i en felles veiledning for å redusere samfunnskonsekvensene.
 
– Det er hensiktsmessig dersom departementet og DiBK kan bidra til en, tydelig veiledning som er felles – i samspill med næringen, sier hun.
 
Tre scenarier
I veiledningen utarbeidet av Isaksen i Sweco, omtales tre scenarier: Fremtidige/nye prosjekter, eksisterende, ferdigstilte bygninger med royalkledning og pågående prosjekter med royalkledning.

I fremtidige prosjekter, frem til det eventuelt foreligger ytterligere dokumentasjon for royalkledning, anbefales det at royalkledning ikke legges til grunn før det foreligger en sertifisering i brannklasse D eller høyere.

Alternativt kan ansvarlig brannrådgiver i prosjektet utføre analyse for å avgjøre om tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås med kompenserende tiltak, hvis man ønsker å bruke kledning som ikke tilfredsstiller preaksepterte ytelser – altså royalkledning.

For pågående prosjekter skisseres det en løsning om å svare ut om påbegynte bygg med royalkledning kan gis midlertidig brukstillatelse – nettopp slik departementet vurderer som aktuelt.

Når det gjelder eksisterende bygninger som allerede er oppført med royalkledning, vil det være avgjørende å innhente ytterligere informasjon og dokumentasjon, før det kan konkluderes om det er behov for å gjøre tiltak med tanke på å heve brannsikkerheten.

– Sammenligner epler og pærer
De tre største produsentene av royalprodukter, Marnar Bruk, Talgø MøreTre og Alvdal Skurlag, har gått sammen og fått uavhengig brannfaglig ekspertise til å teste royalbehandlet kledning mot de alternativene som finnes for utvendig kledning – det vil si kledning som er malt, beiset eller behandlet på lignende måte.

Ifølge en pressemelding fra produsentene viser testene ingen systematisk eller statistisk signifikant forskjell mellom malt og royalbehandlet kledning når det gjelder brannresistens.

– Når vi ser på testene er de ingen reell forskjell mellom royalbehandlet kledning og de andre trekledningene vi finner på hus i hele Norge. En test som dette kan derfor ikke brukes til å vurdere brannsikkerheten i et bygg. Alle hus med trepanel er trygge, fastslår Talgø.

Produsentene opplyser det faktum at royalbehandlet kledning er ferdigbehandlet når den leveres. Den har derfor samme egenskaper når den settes på husveggen under bygging, som i mange år etter at huset er tatt i bruk.

Ubehandlet eller grunnet trekledning vil derimot ha helt andre egenskaper når den settes på veggen, enn når den er ferdigbehandlet og folk faktisk bor i huset.

– Problemet med saken er at man sammenligner epler og pærer. Man sammenligner kledningene i det de er montert på veggen – når det som er interessant er hvordan de står seg når folk faktisk har flyttet inn.

HAVNET I PROBLEMER: Den populære royalkledningen mistet på tampen av fjoråret den nødvendige brannklassifiseringen. Det førte til full stopp i omsetningen av kledningen og store problemer for påbegynte bygg som benytter kledningen. (Foto: Nathan Lediard)

– Ubehandlet eller grunnet kledning gir lavere verdier i tester, men alle maler eller beiser huset sitt. Sammenligningstestene viser da at royalkledning er like trygt som malt eller beiset kledning, sier Talgø.
 
– Brannegenskaper til produkter er ikke like, og det forutsettes at gjeldene regelverk følges både når det gjelder omsetning og bruk av byggevarer, fastslår Heidi Finstad.
 
Treindustrien viser til at bruk av vanlig overflatebehandling er vanlig praksis i norsk byggeskikk, hvor dette er akseptert ut fra gjeldene sikkerhetsnivå i TEK og som følge av veiledning til TEK.
 
– Alle produsenter må forholde seg til det samme regelverket, dette legger også regjeringen til grunn i sine vurderinger for løsninger, sier Finstad.
 
Et sammensatt bilde
Slik saken står i skrivende stund ser det ut som om det kan nærme seg en løsning for bygg som er under oppføring med royalkledning. Hva som blir konklusjonen på fremtidig bruk av denne typen kledning og for bygg som allerede har kledningen, er usikkert.
 
– Hvem er ansvarlig for at man har kommet i denne situasjonen?
 
– Det er et sammensatt bilde, og vi synes ikke det er fruktbart å lete etter syndebukker. Vi må sette oss ned å analysere saken – og finne ut hva som har skjedd, sier Heidi Finstad.
 
Hun trekker frem at det både involverer produsenter som ikke har oppfylt kravene og myndigheter som ikke har ført tilsyn. Dessuten må kundene selv stille krav til dokumentasjon.

– Alle må spille sin rolle. Da kan man unngå slike situasjoner i fremtiden, sier Finstad – og presiserer at Treindustriens oppfatning er at produsentene av royalkledning har handlet i god tro.

Ser mot sommeren
– Hva kan konsekvensene bli hvis royalkledning ikke får den opprinnelige brannklassifiseringen man trodde man hadde?

– Jeg håper vi fortsatt kan bruke dette viktige materialet også i fremtiden, men kanskje ikke overalt. Finner man gode løsninger tror jeg folk vil ha holdbare produkter på veggen, sier Per Jæger.

– Hva kan være de langsiktige konsekvensene for omdømmet til royalkledning?
 
– Omdømmet henger sammen med ord og handling. Man må levere det man lover, da er omdømmet godt. Gjør man ikke det må man opptre slik at færrest mulig blir skadelidende, fastslår Finstad.
 
– Når vil «royalfloken» være endelig løst?
 
– Vi har et godt grunnlag nå for å finne minnelige løsninger. Alle involverte må snakke sammen og bruke grunnlaget departementet har kommet med og det vi har utarbeidet. Da kan mange bygg friskmeldes.
 
– Vi håper mye er gjort til sommeren. Det jobbes fra næringens side for å finne løsninger, sier Jæger.
 
Han påpeker at man fra Boligprodusentenes side er opptatt av at man ikke skal gjøre folk redde for å bo i husene sine.
 
– Markedet trenger dette produktet, spesielt langs kysten med mye vær og vind. Omdømmet for trekledning vil fortsatt være godt, fastslår Jæger.