Bærekraftig og sirkulær handel med varer og tjenester

Det er et stort potensial for nye handels- og tjenestejobber i en sirkulær økonomi. Framtidens virksomheter innen handel- og andre tjenestenæringer må i større grad bli en del av den sirkulære økonomien for å sikre en bærekraftig utvikling både av næringen og samfunnet.

Camilla Gramstad, Virke

En sirkulær økonomi kommer ikke av seg selv. I alle fall ikke i det omfanget som er nødvendig av hensyn til samfunnets bærekraft. Årsaken er at det i dag eksisterer en rekke barrierer som hindrer at utviklingen av en sirkulær økonomi når samfunnsøkonomisk gunstige nivåer.

Barrierene handler blant annet om at:

• Ressursbruk og klimagassutslipp prises for lavt i forhold til de skader de forårsaker.

• Forskjellige markedsaktører ikke er godt nok koordinert til å utvikle felles sirkulære verdikjeder.

• Teknologi for lønnsom skalering mangler.

• Lovverket hindrer gjenbruk av enkelte produkter og materialer.

Bedrifter generelt investeres for lite (fra et samfunnsøkonomisk perspektiv) i forskning og innovasjon. En bærekraftig forvaltning av klodens miljø og klima er alles ansvar. Virke ønsker derfor å bidra til at næringslivet utvikler og velger gode og bærekraftige løsninger.

Næringslivets hovedoppgave er å skape verdier gjennom produksjon og omsetning av varer og tjenester, og gjennom å tilby arbeidsplasser.

Kjernen i virksomhetens samfunnsansvar dreier seg om hvordan omgivelsene påvirkes når verdiene skapes og forvaltes. Kunder, ansatte, myndigheter, investorer og andre samarbeidspartnere stiller i økende grad krav om at produkter og service skal leve opp til etiske, sosiale eller miljømessige standarder.

Slik blir samfunnsansvar en forventning alle virksomheter må forholde seg til. Godt arbeid med samfunnsansvar innebærer at slike hensyn integreres i virksomhetenes daglige drift. Samtidig resulterer dette ofte i at virksomheten selv blir styrket.

Samarbeid om gode løsninger
Vi ønsker å bidra til at næringslivet lever opp til forventningene om samfunnsansvar ved å øke våre medlemmenes kompetanse,

og ved å legge til rette for samarbeid om gode løsninger. Virke er også en aktiv deltaker i politikkutforming og debatt knyttet til temaet og deltar i KOMpakt, norske myndigheters dialogforum for spørsmål knyttet til samfunnsansvar/CSR.

Miljøledelse og bærekraftig forbruk
Mange av Virkes virksomheter befinner seg mellom produksjon og forbruker. Dette innebærer en mulighet til å påvirke både produsentenes miljøbevissthet og forbrukernes valg. Alle virksomheter har dessuten ansvar for at driften av egen virksomhet skjer på en mest mulig klima- og miljøvennlig måte. Vi tilbyr medlemmene kompetanse til å gjøre dette ved å tilby verktøy, opplæring og muligheter for erfaringsdeling. Virke arbeider for at det skal lønne seg for norske virksomheter å drive miljøvennlig.

Vare- og persontraffikk
Virke arbeider for at vare- og persontransport skjer med minst mulig miljø- og klimabelastning.

Ved å endre sin praksis kan den enkelte virksomhet bidra til reduksjon av miljø- og klimabelastningen knyttet til vare- og persontransport. Det er imidlertid myndighetene som har mulighetene til å iverksette tiltak som virkelig monner. Virke arbeider for en raskere utbygging av vei og bane, særlig i og rundt de største byene.

Dårlige veier og stor personbiltrafikk gir køer og dårlig framkommelighet for både vare- og persontransporten. Dette medfører både unødvendige utslipp av klimagasser, og lokale miljøbelastninger i form av partikkelutslipp, støv og støy. I tillegg skapes økt risiko for ulykker i trafikken.

Virke sier ja til rushtidsavgift og mener at kollektivtrafikktilbudet bør styrkes betydelig. Virke arbeider også for å få fjernet avgiften på arbeidsgiverbetalte kollektivreiser.

Innovasjon og kompetanse for bærekraft Utviklingen mot et mer klima- og miljøvennlig samfunn krever ny kompetanse. Det betyr at utdanningssystemet må gi unge riktig kompetanse til å møte kravene i morgendagens arbeidsliv. Det er også viktig at forholdene legges godt til rette for å etablere nye løsninger gjennom entreprenørskap. Med erfaring og nettverk har etablerte virksomheter mye å bidra med for å hjelpe unge i gang med egen virksomhet.

En sosial entreprenør ser sosiale utfordringer og bruker virkemidler fra forretningsverdenen for å skape forbedringer. Entreprenørens evne til å kople mål om inntjening med sosiale, miljømessige eller etiske forbedringer er viktig både for arbeidslivet og samfunnet. Sosialt entreprenørskap kan trenes og dyrkes i skolen.

Offentlige støtteordninger og incentivordninger er viktige for å oppnå innovasjonskraft. Samtidig er det slik det at mye nyskapning skjer uten offentlig støtte. De viktigste bidragsyterne til virksomheters innovasjonsprosesser er ansatte, samarbeidspartnere og kunder. Derfor er det viktig at næringslivet legger vekt på å lytte til, bearbeide og utnytte forslag til forbedringer.

Handlingsplan for sirkulær- økonomi
11. mars 2020 lanserte Europakommisjonen en ny handlingsplan for sirkulær økonomi, og en rekke reguleringer innen blant annet

tekstil, bygg, emballasje, ee-produkter og avfallshåndtering er ventet å komme de neste årene.

Handlingsplanen er en grunnstein i EUs arbeid for å bli et klimanøytralt samfunn innen 2050. Gjennom å samarbeide med forbrukere, myndigheter og næringsliv ønsker EU-kommisjonen å gjennomføre en grønn omstilling, samtidig som man øker europeisk næringslivs konkurranse- og innovasjonskraft. Målet er å skape en sirkulær økonomi som gir nye muligheter for alle, og dermed forener økonomisk vekst og miljøvennlig utvikling.

Sirkulærøkonomi betyr at EUs borgere skal få tilgang på høykvalitetsprodukter som varer lenger og er designet for gjenbruk, ombruk og effektiv resirkulering. Samtidig skal man legge til rette for en bedre ressursutnyttelse over hele kontinentet.

Om planen blir implementert på en vellykket måte regner EU med å øke sitt samlede bruttonasjonalprodukt med 0,5% innen 2030, og å skape om lag 700 000 nye jobber i samme periode.

Bærekraftige produkter
Initiativene i planen tar for seg hele livssyklusen til ulike produkter, fra design og produksjon, til bruk, reparasjon, gjenbruk, og resirkulering. Det overordnede målet er at ressurser skal utnyttes på en bedre, og mer langsiktig måte. Derfor legger planen opp til at levetiden på produkter skal økes, og de må være enkle å reparere. Når et produkt har utspilt sin rolle skal ressursene det er laget av tilbake i det økonomiske kretsløpet, og brukes til å lage nye produkter.

Planen legger opp til å:

• Gjøre bærekraftige produkter og forretningsmodeller til normen i Europa.

• Utforme lovgivning som sikrer at produkter på det europeiske markedet er utformet og produsert slik at de varer lenger, er enkle å reparere, kan oppgraderes, gjenbrukes, og til slutt resirkuleres.

• Legge til rette for nye restriksjoner på salg av engangsprodukter.

• Forby destruksjon av overskuddsvarer.

• Utvide holdbarheten på produkter der dette er mulig.

• Gjøre det vanskelig å produsere- og selge produkter med planlagt foreldelse.

Beviste forbrukere

Forbrukermakten står sentralt i arbeidet med å etablere en sirkulær økonomi. Derfor ønsker EU-kommisjonen å gi forbrukerne tilgang på mer informasjon om produkters forventede levetid, og muligheter for reparasjon, før de bestemmer hvilket produkt de ønsker kjøpe. Slik vil man legge til rette for at den enkelte forbruker kan ta mer miljøbevisste valg, og dermed gi produsentene et insentiv til å produsere mer miljøvennlige produkter.

Planen legger opp til å:

• Innføre en «right to repair» i EUs forbruker- og produktpolitikk innen 2021.

• Innføre regler som forhindrer såkalt grønnvasking av produkter.

• Sette søkelys på miljø- og bærekraft ved offentlige anskaffelser, for eksempel ved å utforme grønne minimumskriterier som gjelder i hele Europa.

Avfallsreduksjon og resirkulering

Det mest effektive tiltaket for å redusere den totale mengden avfall er å kaste mindre. Noe avfall vil uansett oppstå, også i en sirkulær økonomi. Da er det viktig at avfall kan gjøres om til produkter av høy kvalitet, og at ressursene ikke går til spille. Derfor varsler Kommisjonen at den vil lansere ny lovgivning som reduserer avfallsmengden, og stiller strengere krav til resirkulering.

Planen legger opp til å:

• Utforme ny lovgivning som regulerer avfallsforsendelser på en måte som fremmer gjenvinning og gjenbruk.

• Vedta begrensninger av avfallstransport som fører til negative helse- og miljøkonsekvenser i tredjeland.

• Vurdere en harmonisering av modellen for resirkulering, og innsamling av avfall i hele EU-området.

Utvalgte bransjer
U-kommisjonen har valgt å rette søkelyset mot de bransjene som bruker mest ressurser, og hvor potensialet ved sirkulære tiltak er størst. Disse er også sentrale verdikjeder, som står for en stor andel av EUs totale avfallsproduksjon og klimagassutslipp.

De utvalgte bransjene er i første rekke elektronikk og kommunikasjonsteknologi, tekstiler, plastikk, bygg- og anlegg, forpakning, batterier, kjøretøy og næringsmidler.

Planen legger opp til å:

• Elektronikk: Etablere et «Initiativ for sirkulær elektronikk» for å øke levetiden på elektriske produkter. Mobiltelefoner vil være et prioritert område, og man vil intensivere arbeidet med å etablere en felleseuropeisk standard for mobiltelefonladere.

• Tekstiler: Styrke konkurranse- og innovasjonskraften til aktører som produserer og selger bærekraftige tekstiler i Europa. Dette inkluderer markedet for reparasjon av tekstiler.

• Plastikk: Innføre minstestandarder for innhold av resirkulert plastikk i en rekke produkter innen blant annet for-pakning, kjøretøy og byggematerialer.

• Mikroplast og bioplast: Begrense lovlig innhold av mikroplast i produkter, og fremme bruken av bioplast.

• Bygg- og anlegg: Lansere en strategi for en bærekraftig bygg- og anleggsbransje med mål om å gjøre bygningers livsløp sirkulære.

• Forpakning: Gjøre all forpakning som skjer på EU-markedet resirkulerbar eller gjenbrukbar.

• Batterier: Innføre tiltak for å øke resirkuleringsgraden av batterier, sikre gjenbruk av viktige råmaterialer og innføre nye krav til bærekraftige batterier.

• Kjøretøy: Kommisjonen vil legge frem nye regler for kassering av kjøretøyer, med mål om å resirkulere en større andel av råmaterialene.

Næringsmidler: Kommisjonen vil lansere nye tiltak for å redusere matsvinnet i hele næringsmiddelkjeden. Det vil også motiveres til å unngå forpakning av mat i engangsembalase til fordel for emballasje som kan gjenbrukes.

Hva betyr dette for Norge?

Det Norske markedet er tett sammenvevd med det Europeiske. Når EU-markedet endrer karakter, må Norge henge med. Om vi ikke er tidlig ute med å ta inn over oss signalene i EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi havner vi bakpå. Virke har lenge ment at Norge kjører på et for lavt gir i omstillingen til en sirkulær økonomi.

Regjeringen har sagt at de vil vente helt til jul med å lansere vår nasjonale strategi for sirkulær økonomi. Det er altfor lenge.

Når EU lanserer sin pakke bør derfor Norske myndigheter kjenne sin besøkelsestid, og få fortgang i arbeidet. Virke peker derfor på følgende tre tiltak:

Virke ber om at regjeringen innretter FoU-virkemidlene til den miljøvennlige omstillingen. Forskningsrådet og Innovasjon Norge bør ha sirkulær økonomi og miljøvennlig omstilling som sin hovedoppgave.

En gjennomgang av avgifter og avskrivningsregler, slik at dette ikke blir en barriere mot å holde ressurser i kretsløp. Bedriftene trenger økonomiske insentiver for å gjøre miljøvennlig omstilling lønnsomt.

Et samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet om kompetanseheving, både i bedriftene og blant offentlige innkjøpere. Virke ber om et grønt kompetansepro-gram i varehandelen, og et samarbeid for mer bærekraftige offentlige anskaffelser.