Sterk start på et uvanlig år i byggevaremarkedet

Byggevarehandelen vokste med 9,5 pro-sent sammenlignet med første tertial i 2019. Veksten ble løftet av et hopp i privatmarkedet på 20,7 prosent. Også proffmarkedet opp-levde positiv vekst på 3,6 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Lasse Paulsen, analytiker Virke Analyse

Det har vært positive vekstrater for byggevarenæringen i store deler av landet, men klare regionale forskjeller. Oppgangen var størst i Vestfold og Telemark, etterfulgt av Agder. Den sterke utviklingen for byggevarehandelen er påvirket av koronaviruset og myndighetenes smittevernstiltak.

Byggevarehusene har merket et voldsomt oppsving i salget til privatkunder, sier Aslaug Koksvik, direktør for Virke Byggevarehandel.

I en tid der mange ikke har kunnet bruke penger på tjenester som frisør, restaurantbesøk og fritidsreiser, har en større andel av konsumet blitt vridd mot byggevarer. Også nærliggende varekategorier som hus og hjem, møbel og interiør har hatt sterk vekst i perioden.

Det er nok mange nordmenn som har tilbrakt mer tid hjemme og benyttet denne spesielle situasjonen til å gjøre arbeider på egen bolig, mener Koksvik.

Proffsegmentet opplevde også positiv vekst, for første gang siden 1. tertial i fjor. Byggeplassene har stort sett gått som normalt etter pandemiutbruddet.

Svake utsikter fremover
Samtidig står aktørene i byggevarenæringen ovenfor svake utsikter og stor usikkerhet. Virkningene av det kraftige tilbakeslaget i norsk økonomi og svekkelsen av boligmarkedet, med bl.a. tørke i igangsettingen av nye boliger, vil raskt kunne overgå den kortsiktige oppgangen i privatmarkedet. 

Lasse Paulsen, analytiker Virke Analyse

Aslaug Koksvik, direktør Virke Byggevarehandel,

Byggevarehandelen er veldig utsatt for etterdønningene av pandemien. Det utøvende ledd melder om liten reserve i ordrebøkene, og dette vil nok ramme byggevarehandelen langt inn i 2021, avslutter Koksvik.

Utviklingen i 1. tertial 2020
Byggevarehandelen vokste med solide 9,5 prosent sammenlignet med første tertial i 2019.

Det var positive vekstrater i store deler av landet, men klare regionale forskjeller. Oppgangen var sterkest i Vestfold, Telemark og Agder. Vestland, Troms og Finnmark hadde en mer stabil utvikling.

Proffsegmentet hadde samlet sett en oppgang på 3,6 prosent i første tertial 2020. Den prosentvise oppgangen var størst i Vestfold og Telemark. Alle fylkene hadde positive vekstrater, med unntak Vestland, der omsetningen gikk klart ned, og Nordland.

Et flertall av fylkene kunne vise til solid tosifret privatvekst i første tertial 2020. Samlet var vekstraten hele 20,7 prosent. Størst var oppgangen i Agder og Viken. Bare Troms og Finnmark hadde et omsetningsfall i perioden.

Etter flere år der proffmarkedet har vært vekstdriveren for byggevarenæringen, har privatsegmentet trukket opp totalveksten siden inngangen til fjoråret. Den samlede omsetningen til aktørene i MI-gruppen vokste kraftig i 1.tertial 2020 i forhold til samme periode året før. Utviklingen var særlig påvirket av et stort hopp i privatsalget. I tillegg var det igjen positiv vekst i proffmarkedet, for første gang siden 1.tertial i fjor.

Boligmarkedet
Det var nedgang i antall omsatte boligei-endommer i fritt salg i 1.kvartal 2020.

 

Omsetningen målt ved 12.mnd bevegelig snitt var omtrent på nivå med samme periode året før.

Det fortsatt høye nivået på omsetning av boliger er positivt for byggevarenæringen, siden mange ønske å pusse opp eller gjøre endringer i sin nye bolig.

Nivået på antall igangsettingstillatelser til boliger i 2019 var ganske uendret fra 2018 og på linje med historisk gode år, når man ser bort fra toppene i 2016 og 2017.

I 1. kvartal 2020 ble det gitt 11,2 prosent færre igangsettingstillatelser enn i 1.kvartal 2019. Det var nedgang i alle fylker med unntak av Rogaland og Nordland. Fallet var størst i Innlandet, Vestfold og Telemark og Vestland.

Sammenlignet med 1.kvartal 2019 økte prisene på brukte boliger med 1,9 prosent i årets første kvartal. Boligprisene steg mest i Bergen og Oslo med Bærum, mens de var ganske stabile i Stavanger og Trondheim. Det var prisene på blokk-leiligheter som steg mest i perioden, med 3,2 prosent. Prisene på småhus økte med 2,6 prosent, mens det for eneboliger var en vekst på 1,1 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Selv om boliglånsrentene nå er rekordlave, vil høy arbeidsledighet, beskjeden inntektsvekst og usikkerhet rundt koronapandemien kunne dempe boligetterspørselen. Samtidig er det fortsatt mange boliger til salgs i markedet, noe som kan bidra til nedgang i boligprisene fremover.