Fra passive til aktive tiltak
Brev fra styreleder Knut Strand Jacobsen til parlamentariske lederne på Stortinget og Finanskomiteens medlemmer
Alvorlig situasjon for byggenæringen
Etter vår oppfatning har Norge så langt håndtert koronakrisen på en god måte og vi har lyst til å gi honnør til politikerne på Stortinget for engasjementet og all den tiden som er lagt ned i å finne raske og effektive løsninger. I all hovedsak har disse fungert og vært viktig i en vanskelig tid. Slik vi nå opplever det er det behov for å gå fra passive til mer aktive tiltak.
Selv om det er et definitivt lyspunkt at Norge har startet en gradvis åpning av samfunnet, er det flere tegn som nå tyder på at hele byggenæringen kan gå mot en tøff høst og som i verste fall kan ramme Norge også i 2021. Det er et høyst reelt scenario, og som gjør oss sterkt bekymret, at næringen raskt må permittere i et massivt antall, i tillegg til konkurser og oppsigelser. Uten målrettede tiltak mot denne næringen vil situasjonen også sterkt påvirke rekrutteringen til bransjen, ikke minst gjennom lærlinger. Disse vil få det langt vanskeligere med å få lærlingplass, og bransjen og myndighetenes arbeid med fokus på praktiske fag i skolen vil bli satt flere år tilbake.
Det er grunn til å minne om at næringen er Norges største distriktsnæring, men også landets største verdiskapingsnæring etter olje og gass – med en omsetning på over 1.100 milliarder kroner.
Bakgrunnen for vår bekymring er blant annet følgende:
prosent sammenliknet med april i 2019, samtidig som den samlede igangsettingen så langt i 2020 er ned 11 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.
I følge konjukturundersøkelsen til Rådgivende Ingeniørers Foreing (RIF) fra april i år melder hele 40 prosent av RIFs medlemsfirmaer allerede om omsetnings-fall i forhold til i fjor høst. Kun 14 prosent av bedriftene har større ordrereserve i dag enn for 6 måneder siden. Dette er det laveste tallet som er rapportert i undersøkelsens historie. Hele 1 av 3 bedrifter i byggenæringen hadde ved inngangen til mai måned én måned igjen av ordrereservene sine. For byggenæringen er rapportene til RIF viktig fordi de ofte viser oss hva som venter oss ett år frem i tid.
Fra passive til aktive tiltak – fire forslag
Etter vår oppfatning inneholder ikke revidert nasjonalbudsjett de tiltakene som er nødvendig for å unngå en svært alvorlig situasjon for hele byggenæringen i 3. og 4. kvartal 2020, men som vi også vil ta med oss inn i 2021. Det er nå et akutt behov for tiltak som øker etterspørselen etter bygg og anlegg. Vi ber derfor Stortinget vedta følgende fem tiltak:
1. Lønnstilskudd
Frem til nå har Stortinget vedtatt tiltak av mer passiv karakter, ikke minst nye permitteringsordninger. Disse har hatt en viktig funksjon og det kan være deler av denne ordningen må fortsette. Det er likevel nå viktig å iverksette en ordning med lønnstilskudd. Da vil det være langt enklere å opprettholde driften selv om markedsgrunnlaget er noe svakere – det vil være et viktig incentiv for å holde hjulene i gang. Det blir viktig at en slik ordning lages i samarbeid med partene i arbeidslivet.
2. Tilskudd til Enova
Den norske boligmassen er gammel. Halvparten av boligene er bygget på 70-tallet eller tidligere. Da er det kanskje ikke så overraskende at nordmenn pusser opp når de får tid til det; behovet er høyst reelt. Samtidig vet vi at en gammel boligmasse er svært lite energieffektiv. Store mengder strøm, ved, pellets, jordvarme og fjernvarme går med til å øke temperaturen i boliger som slipper varmen ut like raskt som den kommer inn.
Å øke tilskuddet til Enova er et tiltak som ville hatt direkte virkning på situasjonen vi står i nå. I stedet har norske myndigheter vedtatt å avvikle en viktig støtteordning helt fra 1. juli. Det bør reverseres. Dette tilskuddet er tilgjengelig for private husholdninger som har gjennomført energieffektiviserende tiltak, for eksempel bytte vinduer, isolert, installert varmepumpe eller solceller, og som ønsker å få dekket noen av kostnadene. Men også håndverkere og produsenter blir stimulert gjennom tilskuddet når etterspørselen etter varer og tjenester øker. Akkurat nå trenger vi mer stimulans, ikke mindre. Og vi trenger klimavennlig oppussing.
3. ROT-fradrag
ROT-fradraget er at annet aktivt og langsiktig tiltak som bør vurderes på nytt. Dette særskilte fradraget, der en skatteyter ville hatt anledning til å trekke fra kostnader knyttet til rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) ble opprinnelig vurdert innført i Norge som et virkemiddel mot svart arbeid. Dette fradraget har gitt gode resultater i Sverige – der ideen opprinnelig kommer fra. Der har regjeringen derfor nylig også foreslått et nytt grønt skattefradrag for privatpersoner som installerer solceller, energilagrings-system og ladepunkt for elbiler.
I Danmark, som nå også innfører ROT-fradrag, har de gitt ordningen en økonomisk ramme på 30 milliar-
der for perioden frem til 2026. På den måten gir de ROT-fradraget en funksjon ved å stimulere til aktivitet og sysselsetting i en bransje som er hardt rammet av koronatiltakene. På toppen av økonomisk stimulans vil en slik ordning også ha positiv effekt på kriminalitetsforebygging (svart arbeid).
