Gjenbruk av treemballasje:
– Utrolig smalt, men likevel viktig!
Tonnevis med trepaller har historisk sett blitt lempet i containere og transportert til energigjenvinning. Nå jobber Grønt Punkt med en omfattende returløsning for treemballasje og Smartretur har en ombruksgrad på 97 prosent av alle paller som flyter gjennom deres system. Byggevarehandelen adresserer også problemstillingen.
MORTEN KRISTIANSEN
– Vi vet at trebasert emballasje utgjør en stor andel av byggeavfallet, spesielt på nybygg. Hva er det som skal til for å redusere akkurat denne fraksjonen? Temaet er utrolig smalt, men ganske viktig, fastslo møteleder Trine D. Pettersen i BNLs Miljøforum, under et webinar arrangert av BNL og Virke.
Målet er å unngå det som historisk sett har vært løsningen; energigjenvinning – eller på godt norsk: brenning.
Webinaret tok for seg flere aktørers perspektiv på hvordan bruk og ombruk av trebasert emballasje kan gjøres mer bærekraftig for å minimere bruken av trevare og CO2-avtrykket.
Etablerer eget returselskap
Grønt Punkt som eies av Norsk Returkartong, Plastretur, Norsk Resy, Norsk Metallgjenvinning og Sirkel Glass – er i prosess med å etablere et nytt selskap; Treretur AS.
– Vi fikk nesten godkjenning i fjor, men Miljødirektoratet pirket litt så vi måtte gå en ekstra runde. I mars sendte vi inn full søknad og vi regner med å få godkjenning i juli, sier Svein Erik Rødvik, leder for gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt.
Treretur AS skal fungere på lik linje med de andre returordningene, med finansiering fra produsenter og importører av emballasje.
– Over sommeren setter vi skikkelig i gang, og vi har allerede vært i kontakt med en del aktører som skal utgjøre medlemssiden. Vi må få med oss nok medlemmer og sikre finansiering. Vi skal bruke høsten på å få på plass avtaler, så starter vi formelt fra 1. januar 2022, sier Rødvik.
Han anslår at det produseres ca. 100 000 tonn treemballasje årlig i Norge, hvorav ca. 80 prosent er paller eller tromler.
– Det er de to store områdene, og der vi begynner når vi etablerer ordningen, sier Rødvik.
FRA BRUK OG KAST TIL OMBRUK: Paller, og da spesielt engangspaller, ble tidligere kastet og brent, men nå gjenbrukes disse i større grad. (Foto: Istockphoto)
Må etterspørre resirkulert råvare
Grønt Punkts beregninger ved oppstart er at flyten består av 17 000 tonn europall, tomme engangspaller og annen treemballasje utgjør 43 000 tonn, fylte engangspaller (pall med produkt på) utgjør 18 500 tonn, mens kabeltromler står for 2 300 tonn.
– Vi ønsker ikke å etablere treemballasje som en egen strøm, så vi rører ikke de strømmene innsamlerne allerede har – men vi vil at de skal inngå avtaler om å rapportere hvilke mengder de sender til materialgjenvinning, sier Rødvik.
Han påpeker at markedet for treemballasje er i endring. Tidligere var det mye som gikk til energigjenvinning, nå går en økende mengde til materialgjenvinning. Men ikke nok. Mengden treemballasje kan reduseres, men da må en større andel gå til materialgjenvinning. Deretter kan man begynne å se på reduksjon og optimering av treemballasje.
– Når vi får etablert returordningen begynner vi å jobbe med dette på linje med annen emballasje. Men det må etterspørres mer resirkulert råvare, det er lite vits i å gjenvinne hvis ingen etterspør resirkulert råvare i nye materialer.
– Vi ønsker avtaler med de største aktørene, og de er interessert i å inngå avtaler med oss når dette er på plass. Vi har blant annet god kontakt med Smartretur, sier Rødvik – og legger til at ombruken av engangspaller kan økes.
Høy grad av ombruk
Smartretur håndterer ca. 12 millioner paller i Norge, Sverige og Danmark, og har en årlig omsetning på 550 millioner kroner.
Daglig leder Daniel Østbye forteller at selskapet sluttet med kjøp og salg av paller for fire år siden – og ble en tjenesteleverandør av logistikk rundt paller til ulike aktører i bransjen.
Selskapet utviklet en portal der kundene kunne rapportere antall paller til salg eller gjenvinning. I stedet for standard søppelcontainere på byggeplassen, ble det tilbudt leie av 45-fots container hvor pallene kunne lagres før henting.
– Vi henter og kjører til lager, hvor pallene sorteres i ulike kvaliteter og vi reparerer alle ødelagte paller. Dagen etter containeren er kommet til lager, får kunden en rapport på hvor mange enheter og tonn som er levert, sier Østbye.
Kunden kan velge om han vil ha en konto hos Smartretur, selge pallene til dem eller levere tilbake til sine leverandører.
Østbye er klar på at gjenbruk lønner seg. Halvannen million europaller gjennom Smartretur ble gjenbrukt, mens tett opp mot en million europaller ble reparert for gjenbruk. Kun 0,7 prosent av europallene ble sendt til resirkulasjon.
– De pallene som blir reparert ble tidligere kastet. Vi har også fokus på engangspaller. Målet er å vise at det er paller som også kan gå i systemet flere ganger. I fjor håndterte vi ca. 250 000 enheter – i år nærmer vi oss 600 000, forteller han.
Av engangspallene går over 70 prosent til gjenbruk og nesten 15 prosent til gjenbruk etter reparasjon. 13 prosent blir resirkulert.
– Vi håndterer ca. 60 000 tonn, og nærmer oss 70 000. Gjenbruksgraden er på 97 prosent. Det vil si at kun tre prosent går til energigjenvinning, sier Øtsbye
Byggevarehandelen er på ballen
Byggevarehandelen prøver også å gjøre sitt for å minimere «bruk og kast» av treemballasje. Heidi Lyngstad i Maxbo forteller at de spesielt har hatt fokus på å håndtere paller og småtrebiter i logistik-ken mellom egne varehus og lagre.
– Vi tar alt av retur til egne lagre og prøver å gjenbruke dette selv. Vi har blant annet fått vår ved-produsent til å endre sine paller slik at vi kan bruke disse om igjen når veden er solgt, sier Lyngstad.
Hun forteller at europaller er enkelt å håndtere, mens for alle andre paller, har Maxbo en avtale med en oppkjøper som de selger disse til – som på sin side reparerer og selger disse videre til andre.
Maxbo har også et pilotprosjekt med entreprenøren Backe i Sandefjord for å se på hva de kan gjøre på byggeplass i form av returlogistikk.
Optimera fokuserer på den problematikken. Logistikksjef Pål Thomsen forteller at de klarer å konsolidere bort en del treemballasje ved ompakk av varer og opplasting på bilene som skal ut på byggeplass.
– Vi prøver å eliminere bruken av treemballasje til våre byggeplasser. Vi tar med oss emballasjen tilbake og håndterer den hos oss, i form av ombruk til grossister eller ombruk til andre byggeplasser, sier Thomsen.