LEILIGHETER MED SVANEMERKET: JM Norge var lokomotivet for å få fart på svanemerking av bygg. (Foto: JM Norge)

Høye mål om vekst for Svanemerking av bygg

Svanemerket er kjent for de aller fleste, men i byggsammenheng er det mindre kjent. Ved årsskiftet var det 3 500 ferdigbygde eller påbegynte boenheter eller bygg i Norge med Svanemerking. – 10 000 boenheter om tre år er et «hårete» mål, sier markedsrådgiver Tormod Lien i Miljømerking Norge.

MORTEN KRISTIANSEN

Svanemerkede produkter er allment kjent, men at de første kravene til svanemerking på bygg kom allerede tidlig på 2000-tallet, er for mange en godt skjult «hemmelighet».

Ifølge Norsk forbrukerundersøkelse i oktober 2020 har hele 95 prosent kjennskap til Svanemerket. Over halvparten av de spurte ville valgt et svanemerket alternativ fremfor et annet innenfor produktkategorien bolig (nye hus eller leiligheter), om prisen var den samme.

Markedsrådgiver Tormod Lien i Miljømerking Norge, som forvalter Svane-merket, forteller at det første svane-merkede bygget ble påbegynt i 2005 i Sverige – med Skanska som entreprenør. – Men det har tatt lang tid før det kom i gang i Norge. 

Det har vært noen spede forsøk av Mesterhus i Lommedalen, vi har hatt

 

Trysilhus inne med eneboliger og Lonaparken i Bergen, for en del år tilbake.

Det som medførte den store endringen for svanemerking av bygg, var at JM gikk inn for å svanemerke alt de bygde fra 1. januar 2018.

– Det er den moderne milepælen, fastslår Lien.

Kraftig vekst
Han forteller at JM satset mye større enn noen tidligere. Nå har også entreprenørene Bonava og Peab kommet på banen.

– Hva er status på antall nå og hvor ligger volumene?

– Boliger for vanlige folk er lokomotivet: Fra 480 ferdigbygde boenheter i 2018, var det 3 500 ferdigbygde eller påbegynte boenheter eller bygg i januar i år. Vi har hatt en ni-dobling på tre år i Norge, sier Lien.

Selv om volumet ligger på boenheter i leilighetsbygg, har man troen på at funksjonsbygg som skoler og barnehager skal øke fremover.

Lien innrømmer at selv om Svanemerket er viden kjent, er ikke svanemerking av bygg i samme klasse.

– Men det er nå det skjer. Vi trenger disse aktørene for å gjøre dette mer kjent.
Vi jobber på mange plan, men det mest effektive er å få de som har og får lisens, til å bruke det i sin markedsføring. Det blir som Lilleborg, som i sin tid gjorde Svanemerket kjent for andre produkter.

– Vi har ikke budsjetter til å drive utstrakt markedsføring, men vi vil kjøre noen byggkampanjer fremover på sosiale medier. Utover det gjelder det å gjøre seg interessant. Vi arrangerte blant annet et byggseminar i begynnelsen av mai med 250 deltakere. Det var en kjempesuksess. 

TROR PÅ KRAFTIG VEKST: Markedsrådgiver Tormod Lien i Miljømerking Norge satser på at det er 10 000 svanemerkede boenheter i Norge om tre år. (FOTO: ERIK BURÅS / STUDIO B13)

Langsiktig tankegang
Lien forteller at det er flere ting som er drivkraften bak aktørenes vilje til å svanemerke sine prosjekter.

– Det viktigste er nok en langsiktig tankegang om at dette skal gi flere salg i fremtiden. Selv om folk ikke springer mann av huse i dag, vil forbrukere antageligvis begynne å velge på slike parametere i fremtiden. Folk flest har jo lyst til å bidra i miljøperspektiv.

Han trekker også frem ønsket om å bli behandlet som en «Good Guy» av politikere som tildeler og selger tomter til utbygging. Da er det fint å kunne vise til at man tar samfunnsansvar.

– Er det penger å spare også?

– Det er nok ikke penger å spare i dag. En svanemerket utbygging blir ikke nødvendigvis dyrere, men i starten vil utbyggeren få økte kostnader fordi det er et nytt system som etableres. Byggevarene er i utgangspunktet ikke dyrere, men prosessen og tidsbruken i starten betyr en merkostnad – som fordeles over tid utover andre prosjekter.

Konkurrerer med BREEAM-NOR
Selve svanemerkingen omfatter en rekke krav til materialbruk, energibe-hov, ventilasjon, lysforhold, fukt, bruk av kjemikalier i byggeprosessen og drift av selve bygget. Gjenbruk av materialer, minimering av avfall i byggeprosessen og transport til og fra byggeplass, har/vil få en plass i merkeordningen – når kravene nå strammes inn for tredje gang.

– Offentlige byggherrer går ofte foran i slike prosesser. Er det slik for Svanemerkingen også?

– Nå var det JM som ble lokomotivet for bygg, men vi hadde noen offentlige aktører før dem – som for eksempel Overhalla kommune som bygde en barnehage og Spydeberg kommune med rus- og psykiatribolig. Det var de første, før Sydskogen og Torvbråten skole, begge i Asker. Og det er en skole på gang i Melhus med Hent som entreprenør, forteller Lien.

Innen proffmarkedet for større byggeprosjekter er BREEAM-NOR en kjent miljøsertifisering. Er det en konkurrent til Svanemerket? 

– Vi konkurrerer i den forstand at det er ingen som velger begge deler for bygget sitt. Men kaka er så stor at det ikke er noe problem, det er plass til begge, fast-slår Lien.

– Hva er forskjellen på de to miljømerkingene?

– Kort fortalt har BREEAM-NOR fem klasser sertifisering hvor byggherren har større valgmuligheter, mens Svanemerket har kun «Pass» eller «Fail».

– Norconsult har foretatt en sammenligning av kravnivået til gjeldende miljøkrav for Svanemerket og BREEAM-NOR opp mot TEK17 innenfor energi, kjemikalier og materialer. Kortversjonen er at kravene til Svanemerket er strengere. Det er mange krav i BREEAM-NOR, men også mulighet til å velge bort mange. Det er ikke like mange valgmuligheter i Svanemerket, men der har man har minimumskrav som må oppfylles innenfor alle miljøtema, opplyser Lien.
Nå revideres begge standarder.

Renovering i startblokka
Et annet område hvor Svanemerket ønsker å bryte grunn er rehabilitering og renovering av bygg. Det har ennå ikke kommet i gang i Norge. Kun to bygg i Norden er rehabilitert med Svanemerket; et kontorbygg på Island og et leilighetsbygg i Danmark.

– Vi venter spent og utfordrer bransjen til å være den første til å gjøre dette i Norge. Da kan vi love stor publisitet, sier Lien.

Et rehabiliteringsprosjekt vil typisk være et større bygg, ikke én enebolig. Da blir prosessen for stor.

– Vi svanemerker bygg i et kommersielt marked for videresalg, og vi er opptatt av ikke å grønnvaske. Derfor må renoveringen minst omfatte kostnader tilsvarende 25 prosent av byggets tekniske verdi. Alternativt må 25 prosent av klimaskallet, det vil si overflaten av bygget, omfattes.

– Men renovering går veldig sakte i Norge på grunn av avansemulighetene. Det er større avanse på å bygge nytt, men der må alle skjerpe seg, for vi ønsker alle å renovere mer, sier Lien.

Byggevarehandelens rolle
Lien beskriver byggevarehandelens rolle i forbindelse med svanemerking av bygg som stor og viktig.
– Vi har mange minimumskrav til hvilke kjemikalier man får og ikke får, bruke
– og det samme for materialer. Disse begrensingene gjør at byggevarehandelen er viktig for de som vil bygge svanemerket, for de må tilby produktene som garantert oppfyller kravene, sier Lien.

En måte å gjøre det på er å tilby miljømerkede byggevarer for disse oppfyller kravene og langt mer enn det. Lien forteller at JM typisk har 1600 ulike artikler inn i en svanemerket leilighet, hvorav en brøkdel er svanemerket.

– Men alle produktene skal godkjennes
i forhold til minimumskravene og der er byggevarehandelen og deres leverandører helt avgjørende for å få dette til å fungere.

Svanemerket har Husproduktportalen, som er en databaselisting av produkter som har blitt vurdert og kan brukes for å oppfylle minimumskravene.

– Der ligger det ca. 30 000 produkter som vi har jobbet oss gjennom, og det er byggevarehandelen, leverandørene og grossistene som i samspill har fått til dette. Vi har tett kontakt med både NOBB og Cobuilder med tanke på digital overføring av produktdata, sier Lien.

Tøff målsetting
De neste årene har Miljømerking store ambisjoner for Svanemerket innen bygg. Lien forteller at de startet en byggoffensiv fordi det er effektivt miljøvern, og i dette bildet blir byggevarene viktigere og viktigere. Miljømerkede bygg gir mer miljømerkede og andre miljøtilpassede byggevarer.
– Vi hadde som mål å få med to nye landsdekkende boligaktører i løpet av 2021, og det har vi fått til. Når det gjelder funksjonsbygg satser vi på å få med to-tre til i løpet av året.

– Hva med vanlige småhus. Er vi ikke helt der ennå?

– Joda, det fortsettes å sette opp svanemerkede småhus i Norden – og Trysilhus har satt opp en del tidligere. For de som bygger fem til ti boliger i året blir svanemerking kanskje litt heftig, men vi jobber mot entreprenører som bygger hus – og det er bare litt tilfeldig at vi ikke har noen på lisens nå.

– Vi blir overrasket hvis småhusprodusentene ikke snart banker på døren og vil søke lisens. Vi har kontakt med flere, og vil man ta dette markedet med synlighet, er tiden der nå.

– Når har dere 10 000 svanemerkede boenheter?

– 10 000 boenheter og 10 skoler om tre år, kan være et hårete mål.

– Når kommer det første renoveringsprosjektet?

– Jeg tenker at noen bestemmer seg nå i høst og vi har det ferdigbygd neste år. Vi trenger mer gjenbruk, så dette må endre seg over tid. En utfordring til byggevarehandelen kan være å begynne å selge gjenbruksvarer. Grader av gjenbruk vil gi uttelling i et svanemerket bygg, avslutter Lien.