Ny «hærfører» for ryggraden i norsk byggenæring

Tidligere Byggmakkertopp, Knut Strand Jacobsen, startet som administrerende direktør i Byggmesterforbundet i mai. – Byggmestrene er kjernen av norsk byggekultur, seriøsitet og kvalitet, og de jobber jeg for nå. Det er jeg stolt av, fastslår Strand Jacobsen. Den første saken han brenner for er konsekvensene av økte priser på trelast.

MORTEN KRISTIANSEN

Den tidligere Byggmakker-sjefen er tilbake i operativt virke etter at han gav seg i byggevarekjeden etter åtte år.

– Etter åtte år var på tide å gi seg. Det er slik at både virksomheten og lederen har godt av å ha en god periode sammen. Så tror jeg det er på tide å gi seg når man opplever at man har oppnådd noe sammen, og at virksomheten skal videre. For virksomheten overlever menneskene, sier Strand Jacobsen.

I løpet av hans lederperiode i Byggmakker har det vært store endringer.

– Jeg tenkte at da vi først hadde forandret forretningsmodell, gjort store oppkjøp internt i kjeden og også landet oppkjøpet av Carlsen Fritzøe, var jeg litt ferdig. En morgen våkner man og tenker «skal jeg ta åtte år til eller finne på noe annet i livet». Konklusjonen var at det var på tide å gå videre.

– Carlsen Fritzøe kan være et symbol på de åtte årene. De gikk ut av Byggmakker da jeg begynte og jeg fikk dem tilbake da jeg sluttet, sier han – og legger til at det ikke er ment som et morsomt poeng:

– Jeg gikk og tenkte på Carlsen Fritzøe ukentlig i alle de åtte årene, jeg – så det er et symbol på at jeg følte det var nok. Men det var en vennlig oppsigelse, selv om noen kanskje synes den kom litt brått. Men slik er det i børsnoterte selskaper. Enten er du på eller så er du av, fastslår han.

Full fres
Bygg & Handel snakker med Strand Jacobsen noen få uker ut i ny jobb, og lurer litt på opplevde forskjeller i organisasjonslivet og en topplederjobb i byggevarehandelen.

– Den kompleksiteten som var i den virksomheten jeg ledet er erstattet med en ny kompleksitet som er mer politisk knyttet mot NHO, myndighetene og bransjen. Det er en stor organisasjon og nettverk i det jeg har kommet til, med mange «ringer i vannet».

– Den sentrale organisasjonen er ikke
så stor, men nettverket innenfor eget forbund og felles interesser med andre i bransjen gjør dette til en svært nettverksorienter jobb.

– Hva med fart og tempo?

– Jeg trodde tempoet skulle bli litt lavere, men det er det ikke. Her er det full fres! Her er det mer prosjekter og oppdukkende saker i forhold til når man driver et stort konsern med løpende business mot proffmarkedet. Da bruker man kanskje 90 prosent av kapasiteten på løpende oppgaver rundt kunder og interne prosesser.

– Byggmesterforbundet jobber dynamisk med det som er viktig i dag. Det kan være alt fra høringer og utvalgsdeltakelser i forbindelse med lov-utvikling, til strukturelle saker i forbundet. Vi har holdt på i over hundre år med å fremme byggmesterens interesser og seriøsiteten i faget – noe som ligger bak alle sakene.

– Må tenke med hele hodet
Kun etter få uker i jobben, fant Strand Jacobsen sin første kampsak: Effektene av prisøkning på trelast. I et innlegg i Byggmesterforbundets eget magasin skrev han følgende:

«Det er ekstremt provoserende for oss byggmestere å lese at bransjens større produsenter, grossister og byggevarekjeder stolt publiserer at de leverer rekordresultater, samtidig som deres viktigste levebrød, byggmesteren, blir skviset sønder og sammen mellom veldig høye kostprisøkninger og begrenset adgang til å øke vår kundepris».

– For et knapt år siden ville vel du vært en av de som stolt rapporterte om rekordresultater?

– Jo.., men du jobber for den arbeidsgiveren du har, så jeg føler ikke at jeg møter meg selv i døra. Faktagrunnlaget som ligger til grunn er både riktig og viktig, og dette er den første saken jeg brenner for.

– Vi må passe oss i bransjen for ikke å oppkonstruere et forhold mellom tilbud og etterspørsel som er feil: At det er mangel på trelast på grunn av barkbiller i Canada, kan alle forstå. Men det ville vært rart om den ekstreme prisveksten bare er i Norge og ikke i andre land.

– Alle skal tjene penger, men når råvarekostnaden øker skjer det noe i en næringskjede. I det profesjonelle markedet er kontraktene standardisert mellom byggmester og oppdragsgiver, og i de aller fleste tilfellene er prisene låst.

FORNØYD: Styreleder Per Ove Sivertsen (t.h.) er fornøyd med ansettelsen av Knut Strand Jacobsen. – Han er målrettet og resultatorientert og vil sammen med styret stake ut kursen for byggebransjens viktigste lære- og møteplass, sier Sivertsen. (Foto: Byggmesterforbundet)

Det betyr at når den viktigste materialmengden i et prosjekt øker med 80-100 prosent, kan en middelstor eller liten håndverksbedrift knekke ryggen – og det er jeg ikke sikker på om priskontorene hos grossistene eller kalkulatørene hos trevareindustrien er klar over når de «sjablonmessig» viderefører prosentuelle økninger.

– Jeg verken kan eller ønsker å gjøre meg til uvenn med næringskjeden vi er helt avhengig av, men jeg kan komme med en henstilling om at man bruker magemål og ikke utnytter situasjonen, sier Strand Jacobsen.

Han viser til for eksempel impregnert trelast, hvor det har vært sterk priskonkurranse i mange år. – Da vil ikke jeg at aktørene skal benytte anledningen til å ta igjen tapt terreng på fortjenesten. Fordi det sitter en byggmester der – som utgjør 70 prosent av kundemassen til byggevarenæringen, og det vil være urettferdig og uklokt, rent strategisk, og la ett ledd ta hele kostnaden på det som skjer nå.

– Hvis man bare bruker matematikk og ikke tenker med hele hodet, kan man risikere at kunder blir helt borte eller, i beste fall, velger en annen leverandør. Blir dette vedvarende, truer det trelast som bærekraftig byggemateriale. Hvis vi må se oss om etter import eller andre materialløsninger, er vi ute å kjøre på sikt, fastslår Strand Jacobsen.

Vern om omdømme og utdanning
Vi spør den nye direktøren om «kjøttvekta» i forbundet. Hvor stor andel av byggmestrene er medlem av Byggmesterforbundet?

– Andelen byggmestre er høy. Men ser vi på alle byggefirma som har svenner etc., er andelen lavere. Byggmesterforbundet står for det ypperste av tømrervirksomheten – og vi som jobber her brenner for tømrerutdanning, seriøsitet og mesterutdanning.

Vi er ryggraden i norsk byggenæring, ikke minst på småhus og renoveringsmarkedet. 

– Derfor er vernet om omdømmet og utdanningen innenfor faget det aller viktigste vi kan gjøre. Vi har god dekning, men med lokale ulikheter. Vi har de viktige lokalforbundene og foreningene som er opptatt av regional politikk og utvikling.

– Vi har mange oppdrag, men et av dem er å tilføre verdi til medlemmene der ute, og det er et poeng i forhold til «kjøttvekt»: Den er viktig i de store nasjonale sakene og i samarbeidet med NHO, men grasrota i forbundet må også oppleve at forbundet gir noe til dem der de er. Derfor er det alltid en avveining mellom sentral kjøttvekt og lokal tilstedeværelse. Jeg skal ta dette i begge retninger, fast-slår Strand Jacobsen.

Fått mer fleksibilitet
Byggmesterforbundet gikk ut av Byggenæringens landsforening (BNL) i januar i år, men fortsetter i NHO. 

– Jeg vil understreke at vi har et godt forhold til både NHO og BNL, og det vi vil fortsette å ha, sier Strand Jacobsen.

Han forteller at da Byggmesterforbundet gikk ut var det neste største forbund, kun slått av EBA.

– Det har vært litt negativ fokus på utgangen, men jeg føler i praksis at vi har fått en bedre fleksibilitet fordi BNL består av 14 særforbund med like – men også til dels ulike – interesser. Nå kan vi velge allianser i de sakene som er viktige for forbundet, rent politisk – og det har gitt oss en helt ny dynamikk.

– Det er ingen skilsmisse, vi ønsker å ha et godt forhold til NHO og BNL, men som en mer selvstendig landsforening, sier Strand Jacobsen.

Kvalitet fremfor kvantitet
Den typiske medlemsbedriften i Bygg-mesterforbundet er en liten til mellomstor virksomhet med en omsetning opp til noen hundre millioner kroner, der grunnstammen av de ansatte er tømrere. Alle medlemmene er mesterbedrifter.

– Det er seriøse bedrifter som har den kompetansen som kreves. De «slåss» mot mange utfordringer knyttet til for eksempel modulimport, arbeidsimport etc. Det er norske hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnet.

– Hva slags ambisjoner har dere på medlemsfronten?

– Vi setter kvalitet fremfor kvantitet, det er viktig. Dessuten handler vekst like mye om den lokale dynamiske veksten – det vil si å utnytte den massen vi har positivt, ved å fremme flere saker på en bedre måte. Det betyr å samordne interessene mellom lokalforeningene og bringe frem lokale saker som har mer allmenn interesse, i større grad enn vi har gjort.

– Lokal tilstedeværelse er ekstremt viktig, men vi må likevel se etter synergier slik at vi kan pakke forbundets tilbud bedre sammen og få et større fotavtrykk.

Den tidligere Byggmakker-sjefen trekker frem at han tidligere har hatt verv i Virke, og at han dermed ikke er ukjent med organisasjonslivet.

– Det er en ballast, og jeg har et nettverk og erfaring med byggenæringens interesser. Jeg har mye å lære, men jeg føler jeg tar med meg en god verktøykoffert. 

Inntrykket så langt er at jeg skjønner hva byggmestrene trenger og driver med – og så skal jeg lære meg resten i løpet av det første året.

Lang politisk agenda
I tillegg til prisøkningen på trelast er det flere viktige saker på bordet for den nye byggmester-sjefen: Tilhørigheten til NHO og den strukturelle endringsprosessen, godkjenningsordninger og lovgivning rundt byggeregler, offentlige anskaffelser, regler for innleie av arbeidskraft, byggkvalitet mv.

– Alt dette er en lang politisk agenda hvor det er mye som skjer nå med ny opplæringslov, det er lovet nye byggeregler som er utsatt og utsatt igjen, AFP-ordningen etc., men så er det også oppdukkende saker som royalsaken – hvor Boligprodusentene har tatt viktige initiativer med støtte fra Byggmesterforbundet og andre aktører.

– Hva med svart arbeid og ufaglært arbeidskraft?

– Ja, det er vi veldig opptatt av. Seriøsitet er øverst på agendaen til Byggmesterforbundet og vi har vært med i offentlige- og bransjeutvalg knyttet til seriøsitet – og vi er opptatt av lovgivning og byggeregler knyttet til dette.

– Det handler ikke kun om å verne egne ansatte eller arbeidsplasser, men om kvaliteten på norsk bygghåndverk. Da må vi ha regelverk og godkjenningsordninger som regulerer dette.

Må gjøre det attraktivt
– Hvordan skal vi løse utfordringen med at vi stadig er i manko på tømrere i Norge?

– Der svarer jeg det samme som jeg håper politikerne svarer på den utfordringen:

– Nummer en: Vi må øke rekrutteringen til håndverksfagene. Det kan vi bare oppnå ved å ha en god regulering i opplæringsloven og utformingen av skoleverket, slik at det blir attraktivt å søke håndverksfag.

– Nummer to: Vi må holde ungdommen gjennom utdanningen slik at de ikke hopper av for tidlig. Det kan vi løse ved å lage attraktive lærling- og skoleordninger som gjør at det både er motiverende og lærerikt å gå på skole. Der har vi masse å hente! 

– Nummer tre: Det er å ha en god regulering av myndighetenes støtte til lærlingordningen også i bedriftene og opplæringskontorene. Nå er det en ny lovgivning på gang hvor vi sitter ved bordet og er med å påvirke og sikre en god finansieringsløsning og rammevilkår for å holde på lærlingene.

Strand Jacobsen mener det er mange virkemidler, men innrømmer at bransjen nok kan bli flinkere på kommunikasjon.

– Vi må fortelle ungdommen hvor kult det er å være håndverker i dag. Det er ikke slik at alle kan sitte hjemme i kjelleren og lage nettbutikker eller låter på Spotify – og leve av det. Gleden av å jobbe med hendene sine, lage ting – og vite at det kan man gjøre med moderne digitaliserte systemer og verktøy – som er noe helt annet enn den baufilen fatter’n har i kjelleren – da begynner det å bli kult å jobbe med håndverk.

På post for å bli
– Jeg tror mange ikke er klar over at det å ta tømrer- eller byggmesterutdanning er å bli en av generalistene på byggeplassen. Ofte er byggelederen tømrer, og kommer du på en byggeplass og lurer på hvor ting er, spør tømreren. Det er han som koordinerer elektro og VVS i bygningskonstruksjonen.

– Dermed er byggmesteren kjernen av norsk byggekultur og kvalitet, og byggmestrene jobber jeg for nå. Det er jeg stolt av!

– Så nå er du ferdig med byggevarehandelen for godt?

– Haha.., hva skal jeg svare på det? Jeg har jo akkurat begynt her. Ja, jeg er nok ferdig for nå, men det er jo slik at halvparten av det en byggmester driver med er byggevarehandel, så dermed er dette bare en annen side av samme sak.

– I Byggmesterforbundet har vi i tillegg produksjon, opplæring og håndverk, som tilfører en ny dimensjon til det jeg skal lære meg. Jeg blir nok her en stund, fastslår Knut Strand Jacobsen.