– Alle skyvedører og terrassedører må leveres med sikkerhetsglass!

Glass og Fasadeforeningen er bekymret over at privatmarkedet får levert skyvedører eller terrassedører som ikke er utstyrt med personsikkerhetsglass. Foreningen har gjennomført en undersøkelse blant produsenter, leverandører, glassmestere og fasadebyggere, og der svarene er entydige. «Alle» ønsker at slike produkter skal leveres med personsikkerhetsglass, men leveranser uten sikkerhetsglass sklir gjennom til ROT-markedet.

Bjørn Glenn Hansen (Glass og Fasadeforeningen), Kjetil Søtorp (Natre Vinduer AS) og Per Henning Graff (Glass og Fasadeforeningen) er enige om at de er enige i at det ALLTID skal leveres skyvedører og terrassedører med personsikkerhetsglass ut til markedet.

Tekst og foto: Harald Aase

– Vi tar nå et initiativ som forhåpentligvis resulterer i en lovendring som gjør det umulig å levere skyvedører eller terrassedører uten personsikkerhetsglass, sier Bjørn Glenn Hansen.

Glass og Fasadeforeningen får altså stadig henvendelser om at personer eller selskaper som har kjøpt skyvedører eller terrassedører med glassfelt og brystning lavere enn 80 cm. får levert produkter som ikke er utstyrt med personsikkerhetsglass. Svært mange av leveransene kommer med floatglass i indre og ytre lag. Floatglass er ikke definert som personsikkerhetsglass og har et farlig bruddmønster. Et personsikkerhetsglass derimot forhindrer kuttskader når glasset går i brudd.

Foreningen mener at skyvedører eller terrassedører med glassfelt uten personsikkerhetsrute ikke tilfredsstiller kravene i:

• NS 3510 Sikkerhetsruter i byggverk
– Krav til klasser i ulike bruksområder, 6.2.2. Glassfelt mot balkonger og terrasser
• TEK 17 §12-5 Sikkerhet i bruk
• TEK 17 §12-17 Vindu og andre Glassfelt
 
– Vi har sjekket produsentenes og leverandørenes prislister og ser at mange kun opplyser om, eller anbefaler, at det skal benyttes personsikkerhetsglass i disse produktene, mens prislistene er bygget opp med vanlig floatglass, i strid med regelverket etter vår oppfatning. Vi tok selv en tur til en byggevarehandel og spurte etter et tilbud på en skyvedør med lav brystning. Tilbudet inneholdt et fint produkt, men uten personsikkerhetsglass. Når vi spurte om hvorfor, var svaret at personsikkerhetsglass var et av flere mulige tilvalg. Dermed overlater altså selgeren ansvaret for å vurdere produktets kvaliteter og lovlighet til kunden. Denne problemstillingen synes vi er urovekkende.
 

I Norge står også forbrukervernet sterkt og forbrukernes rettigheter blir godt ivaretatt i norsk lovgivning. Produktansvarsloven lovfester et objektivt ansvar for produsenter som leverer produkter som kan forårsake skade på personer. Herunder altså skyvedører og terrassedører uten personsikkerhetsglass. Slik sett burde alle som leverer disse produktene både støtte våre prinsipper og faktisk søke å til enhver tid levere trygge produkter til sluttbruker.

Foreningen gjennomførte derfor nylig en undersøkelse blant våre hovedmedlemmer, assosierte medlemmer og dør- og vindusprodusenter.

I hovedsak handlet undersøkelsen om å få bekreftet bransjens støtte til vår påstand om at det ALLTID skal være sikkerhetsglass i skyvedører eller terrassedører med glass. Men vi stilte også spørsmålene:

Dersom et floatglass knuser ser bruddmønsteret slik ut.

Hvordan formidles produktinformasjon til selgere hos byggevarekjedene og hvor ligger ansvaret for å informere private og proffkunder?

Kjetil Søtorp i Natre Vinduer AS var en av dem som svarte på foreningen undersøkelse og han er ikke ukjent med problemstillingen.

– Natres holdning er at det alltid bør være sikkerhetsglass i skyvedører/balkongdører med brystningshøyde lavere enn 80 cm. For nye boenheter oppfatter vi at forskriften er tydelig for bruk av sikkerhetsglass i dører. Derimot er det rom for tolkninger når det gjelder dører og vinduer som skiftes ut. Natre forsøkte i 2015/2016 å innføre sikkerhetsglass som standard på denne type balkongdører/skyvedører i våre prislister. Men vi måtte dessverre gå tilbake på dette, da konsekvensen ble at vi «falt» ut av markedet på grunn av at våre produkter fikk en høyere pris enn konkurrentenes.
 
– I 2016 var Natre også i kontakt med DiBK og ba om en redegjørelse for hvordan reglene skulle tolkes for produkter som leveres i ROT markedet. Svaret vi fikk var:
 
Hvis utskifting av vindu (eller terrassedør) i et eksisterende bygg er en del av et lite vedlikeholdsarbeid er det ikke krav om å oppgradere til sikkerhetsglass. Dette er en fortolkning av pbl §31-2. Dersom utskifting av vinduet er en del av et søknadspliktig tiltak vil det være krav om å oppgradere til sikkerhetsglass.
 
Natre Vinduer As selger 180 000 dører og vinduer i året gjennom faghandelen og er svært sjeldent i kontakt med sluttbruker.
 
– Informasjon til våre kunder foregår derfor i hovedsak ved å besøk selgerne på utsalgstedene ute hos byggevarekjedene. I tillegg opplyser vi på tilbud/ordre at man må være oppmerksom i forhold til de krav som er satt i TEK17.
 
Når det gjelder å sikre god og riktig informasjon er Natres oppfatning at dette må være et ansvar som involverer flere parter. Vi som produsent har informasjonsplikt overfor våre kunder, som igjen må videre føre informasjonen gjennom til sluttkunden.
 
Men til syvende og sist er kun en regelendring som vil sikre at kunden får det produktet med det riktige sikkerhetsnivået, sier Kjetil Søtorp.
 
Samstemt forening
Glass og Fasadeforeningen har mer enn 200 medlemsbedrifter og for snaut halvparten av disse var spørreundersøkelsen direkte relevant.
 
– Vi fikk inn 36 svar og det er gledelig å konstatere at alle uttrykte støtte til våre konklusjoner. Natre Vinduer AS er dør- og vindusprodusent og Kjetil Søtorp har besvart undersøkelsen på en god og utfyllende måte. Som følge av hans tilbakemeldinger har vi også møttes for å diskutere videre strategi.
 
Som neste ledd vil vi nå forsøke å samle kreftene og be om et møte med DiBK for å diskutere hvordan vi kan komme problemet til livs. Etter hvert håper vi å skape målrettede kampanjer som gir byggevarehusene, byggmestere og utbyggere bedre og riktig kunnskap om glass og sikkerhet. Dette til det beste for sluttbrukeren, som ofte er familier med mindre barn og ungdom som ivrige «brukere» av produktene, sier Hansen og Graff.