BRANSJEUTVIKLING
Hjemdal er opptatt av at det såkalte nullsumspillet – hvis jeg skal tjene, må du tape – ikke er en sunn modell. (Foto: DOGA)
Et mulighetsrom for nye forretningsmodeller
Vil morgendagens forretningsmodeller i byggenæringen inkludere leasing og felles eierskap med effektkontrakter? Det ble diskutert under Den Norske Byggemøtet 2020.
Morten Kristiansen
Morgendagens forretningsmodeller i byggenæringen tar utgangspunkt i den såkalte Æra-rapporten utarbeidet av Æra Strategic Innovation på oppdrag fra Design og arkitektur Norge (DOGA), Enova og Innovasjon Norge.
Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, innledet med å belyse hvordan nye forretningsmodeller kan bidra til at byggenæringen kan bli den avgjørende motoren i det grønne skiftet, ved å ta det store innovasjonsspranget nå.
– Vi har vektlagt samspillet i byggenæringen; hvordan vi kan innovere sammen, sier Hjemdal.
I samtaler med aktørene i verdikjeden har man funnet ut at målene er ulike. Hjemdal er opptatt av at det såkalte nullsumspillet – hvis jeg skal tjene, må du tape – ikke er en sunn modell.
– Det vi bør ha fokus på er samfunnsverdiene. Vi trenger felles målbilder og vi trenger samarbeidsmodeller for å redusere risiko og øke felles gevinst. Og vi må måle ut fra samfunnsverdi og den ønskede samfunnseffekten, sier han.
Konklusjonen er at det ofte er forretningsmodellen som butter.
I rapporten har man sett på fire ulike konsepter; leasing, lisensiering, design for ombruk og felles eierskap med effektkontrakter.
Leasing
Hvordan kan produktet være en tjeneste?
Heisen og lyset kan leases. Det kan også alle de andre produktene som har kortere levetid enn byggets skjelett. Produktene kan gjøres om til tjenester og bidra til at levetiden til bygget forlenges, ved at leverandøravtaler følger bygget, ikke leietager.
Høyere kvalitet på materialer og bygningskomponenter velges fordi leverandøren sitter med ansvaret i hele produktets levetid og belønnes dermed for god kvalitet. Det blir mindre behov for utskifting og oppussing.
Finansieringsbehovet vil også endres da investeringen flyttes fra kapitalkostnad til driftskostnad, som frigjør investeringskapital for investeringer i andre mer kapitalkrevende deler av prosessen, for eksempel rehabilitering.
Leasing kan også være en pådriver for at produktene får bedre kvalitet, da de kan gjenbrukes i andre bygninger. Ved høy kvalitet er det mulig med flere livssykluser for materialer og komponenter om de er designet modulært slik at de kan gjenbrukes flere ganger.
Lisensiering
Hvordan kan vi sammen skape og videreutvikle nye løsninger?
En del løsninger og komponenter i bygg er i utgangspunktet like. Det er en rekke grunner til det, blant annet offentlige krav og forskrifter. Fremfor å prosjektere de samme løsningene fra grunnen av hver gang, kan du basere din nye løsning på noe som allerede er utviklet.
En trapp er et godt eksempel. Ved en lisensiering kan løsning kjøpes, tilpasses ditt prosjekt, videreutvikles og tilbys som nye løsninger ut i markedet igjen. Ved å jobbe sammen om utvikling av gode løsninger, får vi en mer åpen verdikjede. Dette frigjør også ressurser for ytterligere nytenkning, både for den enkelte og for hele bransjen.
Design for gjenbruk og resirkulering
Hvordan kan vi skape økosystemer som sikrer maksimal utnyttelse av ressursene?
Det er store gevinster å hente i standardisering og systematisering.
Gjenbruk og resirkulering er nødvendig for å reversere utviklingen der produkter og bygg er designet for bruk og kast. Vi må i enda større grad enn i dag designe for gjenbruk og resirkulering. Dette gjelder byggene våre, men også materialer og komponenter, transport og produksjonsmetoder.
Næringen gjør en del på dette området allerede, men det er store gevinster å hente i standardisering og systematisering.
Effektkontrakter
Hvordan kan vi samarbeide for å øke samfunnseffekten av prosjektene?
Det må bli større oppmerksomhet om hvilken samfunnseffekt et byggeprosjekt har. Positiv samfunnseffekt er noe en rekke aktører får til i fellesskap. Samarbeid og felles eierskap blant de involverte fordrer andre typer kontrakter og risikotagning, og vil flytte oppmerksomheten fra selve byggeprosjektet til effektene prosjektet har for samfunnet.
Når vi bygger fengsler, for eksempel, bør vi ha fokus på å forebygge tilbakefall blant innsatte. Og når vi lager uterom, bør vi ha fokus på hvilken effekt det vil ha for kriminaliteten i området. Effektkontrakter vil bidra til at vi tenker nytt og ikke lenger «business as usual».
– Som musikk i våre ører
Under møtet ble et bransjepanel utfordret av konferansier Sven Tore Bergestuen på to av de fremtidige forretningsmodellene; effektkontrakter og leasing.
Forretningsutvikler Tonje Frydenlund i Snøhetta er opptatt av samfunnseffekten av det de lager.
– Effektkontrakter er musikk i våre ører. Vi er opptatt av det målet vi oppnår, det som er større enn selve bygget – nemlig det å skape en ønsket effekt. Å stille seg ett felles mål er som en magnet for samspill og samhandling, fastslår hun.
Frydenlund får støtte fra Katrine Mørk, direktør for digitalisering i Sweco: – Vi omfavner dette 100 prosent. Vi ser at det har en effekt på ingeniørene hos oss når man setter seg noen overordnende mål per prosjekt. Det skaper innovasjon og mye bedre samhandling mellom aktørene.
Tidligere administrerende direktør i Selvaag Bolig, Rolf Thorsen, fikk spørsmål om hva konsekvensen ville være om man skulle begynne med effektkontrakter.
– Som boligutvikler vil vi også gjøre fremtidens byer bedre, via boligutvikling. Er det noen av de store samfunnsutviklingene vi kan være med på å løse for å gjøre det bedre for befolkningen? Ta for eksempel singelhusholdninger, og ensomhet som er i ferd med å bli en folkesykdom. Hva kan vi gjøre for å forebygge det? Da snakker vi om effekt, og vi må ha den ambisjonen, fastslår han.
Må se budsjetter på tvers
Administrerende direktør Bjørnar Gulliksen i Isola representerte byggevareprodusentene i panelet. Han fikk spørsmål om hvordan han så på å få betalt basert på effekt, for eksempel tilbakefallsprosenten ved et nyoppført fengsel?
Vi binder veldig mye kapital i varelager, maskiner og utstyr, og for oss som skal ha avkastning på kapitalen er vi avhengige av betalingsvillighet. En kommune kan for eksempel se dette tverrfaglig; vi sparer så mye på sosialbudsjettet slik at vi er villige til å betale 10 prosent mer for det nye fengselet.
– Man må se budsjettene på tvers. Vi vet at et skolebygg ved bruk av naturmaterialer, gir lavere sykefravær enn ved bruk av tilvirkede materialer – så man må se på effektkontrakter utenfor de siloene vi sitter i, fastslår Gulliksen.
På spørsmålet om leasing vil være en aktuell forretningsmodell, det vil si levere en tjeneste i stedet for et produkt, mener Gulliksen at det interessante i den modellen er at den premierer god kvalitet – at det lønner seg å bygge med kvalitet for lang levetid.
– Men dette er en kjede med mange ledd, så det å finne gode modeller som kan fungere i praksis blir en del av den spennende utviklingen.
Han ser for seg at man i fremtiden for eksempel installerer dobbeltsidige solcellepaneler på taket, som Isola nå holder på å utvikle, og at disse kunne blitt leaset.
– Det gir både en lavere kostnad og en «payback» til byggherren, sier Gulliksen.
Risikabelt å stå stille
Tonje Frydenlund fremhever at flere av de nye forretningsmodellene henger sammen.
