ØKENDE TREVAREPRISER

Trenger vi særnorske dimensjoner på konstruksjonsvirke?

Med økende priser på trevarer kom diskusjonen om særnorske dimensjoner på konstruksjonsvirke. Hvorfor har vi særnorske dimensjoner og hva slags konsekvenser har det – og hva vil
det bety hvis byggenæringen går over til såkalte internasjonale dimensjoner? Det er på tide å ta den debatten mener Boligprodusentenes Forening og byggevarehandelen

MORTEN KRISTIANSEN

– Vi må ha en bedre konkurranse innen trelast, fastslår administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening.

Tidligere i år ble det i regi av foreningen, avholdt en pressekonferanse om salg og igangsetting av nye boliger. Der ble temaet om særnorske dimensjoner også tatt opp.

– Det er ikke bare innen trelast det er prisøkning, men det er her vi har et særnorsk marked – ved at vi har tre millimeter ekstra på konstruksjonsvirke. Vi har uttalt at vi ønsker å få utredet hvilke konsekvenser det får ved å gå over til internasjonale dimensjoner, fortsetter han.

Få norske leverandører
I Norge har konstruksjonsvirke 48 mm tykkelse, mens det i Sverige er 45 mm. I Norge produseres det fallende lengder, mens det i naboland produseres standardlengder. Store forskjeller selv om Norge/Sverige burde kunne ses på som ett marked.

VIL HANDLE FRA FLERE: Direktør kategori proff i Optimera, Pål Erichsen, mener det er på høy tid å se på en harmonisering av dimensjonene på konstruksjonsvirke. (Foto: Optimera)

VIL UTREDE KONSEKVENSENE: Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening vil finne ut hva som skjer hvis vi i Norge går over til 45 mm på konstruksjonsvirke. (Foto: Johnny Syversen)

FØLGER MARKEDET: – Vi leverer det som markedet etterspør og vil betale for, fastslår administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien. (Foto: Treindustrien)

I Norge har vi hatt 48 mm siden starten på 1970-tallet. Det har ikke vært store debatter rundt det faktum i en mannsalder eller mer. Men med vareknapphet og dertil økende priser på trelast, har debatten blusset opp.

Utfordringen er som følger: I Norge er det noe få, store sagbruk som i all hovedsak betjener det norske markedet med spesialdimensjonen 48 mm. Svenske sagbruk leverer også denne dimensjonen til norske kunder, men har i større grad valgt dette bort, da de i dagens marked får bedre priser for 45 mm i et mer dimensjonharmonisert eksportmarked.

Med knapphet på tømmer har ikke norske sagbruk klart å tilfredsstille etterspørselen, til tross for at de har minimert eksporten av andre dimensjoner. Og når norske kunder ikke kan kjøpe fra andre land fordi de ikke produserer i «vår» dimensjon, oppstår det et problem: Norske kunder er prisgitt norske sagbruk. 

– Vi må ha samme mulighet til å kjøpe varer i de samme markedene som påvirker prisene våre, og det har vi ikke i dag. Det er kjernen i problemstillingen, sier Pål Erichsen, Direktør kategori proff i Optimera.

Både mulighet og trussel 
I kjølvannet av utspillet til Boligprodusentenes Forening, skrev han et innlegg på Bygg.no hvor han reiste spørsmålet om byggenæringen er tjent med at særnorske dimensjoner i praksis har gitt norske produsenter styring av trelasttilgangen i Norge.

– Jeg vil likevel gi norske sagbruk «kred» for at de i den perioden vi har vært gjennom, har redusert eksporten og prioritert det norske markedet – men det har ikke vært tilstrekkelig, sier Erichsen.

Han fremhever at vi ikke kan styre markedskreftene, og maler et bilde av en hverdag med like dimensjoner der byggenæringen kan handle varer fra et større utbud av leverandører. Om norske sagbruk gikk over til 45 mm ville det både bety en mulighet og en trussel.

– Da kunne selvfølgelig norske sagbruk eksportere mer, og vi som kunde måtte kjøpe mer utenlands. Men det er jo slik et marked fungerer, fastslår han.

Miljø spiller inn
Ser man mange år tilbake har det vært «lave» priser på trelast over tid, og tilgangen god.

Men mange påpeker at et sannsynlig scenario vil være at etterspørselen etter trelast vil holde seg varig høy på grunn av miljøvinden som stadig blåser kraftigere.

– Da må vi tenke at det er bedre med en større portefølje av tilbydere i Norge. Det vil også jevne ut forhold som kan medføre at vi får en knapp situasjon, for eksempel en sesong med vanskelig drift i norske skoger. Det er ikke sikkert at forholdene hadde vært tilsvarende i for eksempel Sør-Sverige, sier Ronny Bakken, proff- og innkjøpssjef i Gausdal landhandleri.

Han trekker samtidig frem ulempen ved eventuelt å kjøpe fra produsenter lenger unna: I et miljøperspektiv ønsker man at råvaren skal være så lokal som mulig for ikke å bruke mer energi og transport enn nødvendig.

– Men uansett ville man nok fått et mer stabilt marked med like dimensjoner, påpeker Bakken.

Bekymret for råvaretilgangen
Administrerende direktør Heidi Finstad
i Treindustrien trekker opp de historiske linjene for hvorfor Norge i dag opererer med egne dimensjoner på konstruksjonsvirke: I Europa var det på 60-tallet like dimensjoner med utgangspunkt i engelske tommer. På 70-tallet gikk Sverige for 45 mm og Norge for 48 mm.

– Det ble utviklet egne dimensjoner i ulike land etter hva som har vært optimalt for å få ut best mulig kvalitet og best mulig volum i landene. Vekstforholdene og skogen i Norge er forskjellig fra for eksempel Tyskland – og i Norge hadde man med utgangspunkt i 50 mm, landet på 48 mm fordi det er det som gir best og mest uttelling for norsk skog, forteller Finstad.

Hun trekker frem at det ikke finnes kun én internasjonal standard.

– Det er rett og slett avhengig av tilgang på råvarer og kvalitet, samt byggeskikk i ulike land, for den er jo forskjellig, påpeker Finstad.

Direktøren i Treindustrien sier også at de ser med stor interesse på det som nå skjer i Europa. Russland iverksetter proteksjonistiske tiltak for å beskytte sitt innenlandsmarked, og Kina entrer det europeiske markedet.

SÆRNORSKE DIMENSJONER: Knapphet på konstruksjonsvirke har satt i gang en debatt om Norge bør harmonisere dimensjonen på konstruksjonsvirke for å utvide markedet. (Foto: Moelven/Tor-Egil Aspholt)

– Vi er veldig bekymret for råvaretilgangen, men det er samtidig en betydelig mulighet for treindustrien. En endring av dimensjoner vil være noe som åpner nye muligheter, sier hun.

Et omfattende økosystem
Finstad er positiv til å utrede mulighetene for å se på konsekvensene av en harmonisering av dimensjonene.

– Vi er alltid positive til mer kunnskap. Både nå og i årene som kommer, vil presset på råvarer være noe som vi alle forholder oss til. Det er klart at også vi vil se på det å være en del av internasjonal konkurranse, som interessant, sier hun.

Per Jæger i Boligprodusentenes Forening mener man allerede har utredet mye internasjonalt.

– Antageligvis vil den største jobben bli gradvis å innplassere alt som går på tekniske godkjenninger. Det må gjøres en jobb, men vi må også se på hva andre har gjort. Man må ikke starte på null hver gang, sier han.

En av utfordringene er at med en særnorsk dimensjon på konstruksjonsvirke er det også et helt økosystem av produkter basert på 48 mm: Alt fra bjelkesko, til plater og tykkelse på isolasjon, for å nevne noe.

– Det er veldig mange produkter som henger sammen, som gjør at en endring vil være inngripende, men det er likevel på høy tid å gjøre noe med dette, fastslår Pål Erichsen i Optimera.

Alle må på banen
Når flere ser ut til å være positivt innstilt til å utrede en harmonisering av dimensjoner på konstruksjonsvirke, hvem og hva skal til for å få til en endringsprosess?

– Vi i byggevarehandelen kan i alle fall signalisere at vi er positive til dette, hvis byggenæringen ser at dette er formålstjenlig, sier Ronny Bakken i Gausdal landhandleri.

Han vektlegger at det må være det utførende ledd og deres organisasjoner som går i bresjen for prosessen.

– Det er likevel viktig at vi har trykket på dette, for vi må sko oss for en regnværsdag i fremtiden. Så jeg tror denne diskusjonen vil bli løftet frem mer i vinter, påpeker Bakken.

Det er Pål Erichsen helt enig i.

– Dette er en prosess som bransjen må ta grep om sammen. Jeg har tenkt på denne problemstillingen i mange år, og dette vil eskalere om vi får en ny vareknapphet. Jeg er opptatt av at markedet skal fungere på en god måte, sier han.

Har klart det tidligere
Per Jæger mener diskusjon og utredning er sunt for bransjen, og at ulike aktører, inklusive Byggmesterforbundet, må på banen.

– Men jeg har lært meg at når man skal utrede er det ikke sikkert at det vi har som gitt kunnskap i dag, er det vi tar ut i andre enden. Når man utreder skal man ikke gjøre det for å utsette saken, men det er heller ikke gitt at man ønsker å gå ned tre millimeter.
 
– Hvor lang tid kan en slik utredning ta før vi har et svar?
 
– Det skal man alltid være forsiktig med å si. Man får sette seg ned og ha med noen som er villige til å gjøre en jobb
– for det det er en jobb som må gjøres: Sette seg inn i hva Norge, Finland, Tyskland etc. gjør innenfor dette området, forstå hva de gjør og hvorfor de har valgt de løsningene de har.
 
– Jeg tror dette kan gjøres relativt raskt, men man må være villig til å sette ressurser på det fra flere aktørers side.
 
– Vi må huske at vi klarte å gjøre den store endringen tidlig på 2000-tallet i forbindelse med at vi fikk endrede krav til energibruk. Da gikk en samlet bransje ut og lærte seg dette på nytt – og det kom ikke feil og mangler fordi man hadde gjort et godt stykke arbeid på forhånd, fastslår Jæger.

Best mulig pris er viktig
– Vi leverer det som markedet etterspør og vil betale for. Så lenge beregningsgrunnlaget tilpasses dimensjonen og man ser at konstruksjonssikkerheten er ivaretatt, vil vi levere på det, fastslår Heidi Finstad – og legger til at det nok er en omfattende investering som må gjøres av andre enn treindustrien når det gjelder tabellverk, byggdetaljblader mv.

– Vi produserer det kundene vil ha og vil betale for. Gjennom pandemien har vi sett at det har vært høyere priser internasjonalt enn i Norge. Svenske produsenter har valgt å eksportere til andre land enn Norge for å få bedre betalt for sine varer. For norske produsenter er det selvsagt isolert sett interessant å ha flest mulig markeder å vende seg mot.
 
– Sverige avvirker 90 prosent av tilveksten av skog, mens Norge har et stort potensiale for å ta ut mere skog fordi vi avvirker kun 40 prosent av tilveksten. Dette gir muligheter for norsk treindustri i flere markeder i årene som kommer, sier Finstad.
 
– Hvis byggmestrene og alle andre vil gjøre disse investeringene så forholder vi oss til det. Vi har mye kunnskap rundt de dimensjonene vi har i dag, og vet veldig godt hva vi får ut av volum – og vi har et godt grunnlag for styrkesortering som er utviklet i Norge.
 
– Samtidig vil ny kunnskap og endrede forutsetninger i markedet gjøre at vi hele tiden prøver å optimalisere vår lønnsomhet. Det å få best mulig pris for skogen er selvfølgelig viktig, konkluderer Heidi Finstad i Treindustrien.