Mangel på intern kompetanse og kultur er en «showstopper»

Silobaserte organisasjoner der man stort sett er opptatt med sitt, legger en brems på farten for å digitalisere den totale byggeprosessen. André Mamelund, tjenesteansvarlig bygg i Logiq, etterlyser mer evne til å se helheten samt muligheter og behov på tvers i organisasjonene.

DIGITALISERINGEN: Utfordringer og muligheter i byggenæringen med økt digitalisering (Illustrasjon: Virke)

MORTEN KRISTIANSEN

Vårt enkle spørsmål til Mamelund var
«Hva er status med hensyn til bruk av standardene for digital bestilling?»

– Status er at det fortsetter i samme gate som før. Det er en veldig forsiktig utbredelse. Det går sakte, men det går riktig vei, og det er positivt. Men mitt ønske og forventning om tempo blir kanskje aldri møtt, sier Mamelund.

Han legger til at det er et trykk fra både byggevarehandel og industri for å få digitalisert transaksjonene. Kravene har beveget seg mot fokus på pakkseddel, og ligger fremdeles der.

– Det har utløst utfordringer hos produsentene som har sett at digitale pakksedler medfører en del endringer ute i logistikkfunksjonen – for det endrer kanskje prosessene med pakking av varer. Så det er ikke bare et digitalt krav, men påvirker også fysiske rutiner, forteller Mamelund.

«Mer av det samme»
Byggebransjen har likevel et godt stykke igjen på veien mot fullstendige digitale bestillingsrutiner. – Den norske byggebransjen ligger langt fremme, men tallene beskrevet i rapporten «Digital Ekspress» stemmer nok godt i år også – og den signaliserer at vi har et godt stykke igjen, sier Mamelund.

VENTER INGEN TSUNAMI: Tjenesteansvarlig bygg i Logiq, André Mamelund, tror de største digitaliseringsendringene kommer i kundeleddet fremover. (Foto: Logiq)

Han jobber operativt ute som konsulent og forteller at han nå ser at endringene først og fremst skjer i entreprenørleddet.

– I mellom byggevarehandel og byggevareindustri handler det derimot mest om «mer av det samme». Det handler om å få fortgang i implementeringen og få hentet ut de effektene som er mulige å hente, sier Mamelund.

Noe av utfordringen – og kanskje årsaken til at digitaliseringsfarten er lav – er at det i mange tilfeller ikke blir stort nok transaksjonsvolum til å hente ut effektene i første runde. Mamelund viser til faktura, hvor det ble store effekter å hente ut raskt, fordi man fikk opp volumet og det var veldig lett og se besparelsene.

Mangler ikke incentiver
– Ligger noe av svaret i å få kundene/entreprenørene mer på banen?

– Ja, jeg tror nok det vil bidra i positiv retning både for handel og industri. Det vil komme krav og forventninger fra
en del av disse aktørene om at det kan svares digitalt på det som skal leveres. Det er gjort EDI-integrasjoner mot blant annet logistikkløsninger, og det er levert logistikk/planleggingsløsninger mellom entreprenører og byggevarehandel – og da kommer standardene til sin rett.
 
– Det handler om å sette opp en utveksling, også fungerer det for mange. Det er den første gevinsten ved å bruke standardene, sier Mamelund.
 
Han forteller at det pågår tunge prosjekter i entreprenørleddet – alt fra fullskala ERP-prosjekter til mer isolerte logistikk-prosjekter som påvirker byggeprosessen –og tar tak i problemstillinger som for eksempel svinn og dødtid.
 
Motivasjonen og målene er knyttet til både mer effektiv produksjon og kostnadsreduksjoner på tosifrede antall millioner. De som ser sammenhengene finner motivasjonen til å endre. 

– Det mangler ikke på incentiver fra de utførende for å gjøre noe med dette, men det er en tung reise for dem som ikke har nødvendige prosesser og rutiner, for eksempel når det gjelder grunndata.

Tar seg av dokumentflyten
– Så at man ikke har intern kompetanse og kultur for å kjøre slike prosesser, kan være en «show stopper»?

– Definitivt, fastslår Mamelund, som tidligere jobbet i mange år som it-sjef i Mestergruppen.
 
– Jeg var med på reisen til byggevarehandelen, og det er den digitaliseringsreisen av prosessene som entreprenørene nå ser ut til å begynne på. Da sliter de med det som handel og industri også har slitt med: Silobaserte organisasjoner hvor man er opptatt med sitt, og mangel på evnen til å se på tvers og se helheten.
 
– Hva er Logiq sin rolle i disse prosessene?
 
– Vår rolle er dokumentflyten. Rett og slett å sørge for at de elektroniske dokumentene går fra sender sine systemer til mottaker sine systemer. Så for oss er det absolutt en fordel at vi nå kan holde oss til den nye standarden NEBSupply Material, som er den mest aktuelle standarden for næringen.
 
– Det er nemlig ingen av systemene som «snakker» samme språk «out of the box», og det er gjerne der Logiq har en rolle for å sørge for at informasjonen flyter sømløst som den skal mellom systemene: Alt fra ordre, ordrebekreftelser og pakksed-ler til faktura. Kort fortalt alle handelsdokumentene.
 
Forskjellig fokus
I Norge har det vært byggevarehandelen og industrien som har vært pådriverne for å ta i bruk standarder for å digitalisere vareflyten, mens kundeleddet har vært mer avventende. I Sverige er det kundeleddet som har sittet i førersetet.

NÅR DET DIGITALE GRUNNLAGET IKKE ER GODT NOK: Loop som forbedringsverktøy og muliggjører (Illustrasjon: Logiq)

– Hvorfor er det slik?
 
– Det har jeg lurt på, men aldri helt funnet svaret. Det er kanskje et litt for komplisert budskap. Byggevarehandelen har tidlig vært veldig flinke i Norge til å levere løsninger til entreprenørene, og har klart å beholde dette initiativet.
 
– Entreprenørene har også gjerne fokus i en annen ende i byggeprosessen, enn produktene i prosjektene – og de jobber prosjektorientert. Det kan være vanskelig å ha grunnlaget som skal til for å skape en digital ordre, hvis man har ulike behov hver gang eller hvis man ikke har definert produktet 100 prosent.
 
– Dessuten har byggevarehandelen vært flinke til å hjelpe entreprenørene til å løse dette med gode tjenester. Der ligger nok mye av svaret, sier Mamelund.
 
Flere veier til mål
Han forteller at de entreprenørene som har prøvd å etablere store innkjøps- og avropsløsninger selv, har sett at det har dradd voldsomt ut i tid og at det aldri har blitt store volumer.
 
– Det har ikke vært vellykket, og det krever kanskje for stor endring å implementere de tradisjonelle innkjøpsløsningene.
 
– Vi jobber også med noen som har angrepet dette på en litt annen måte. For eksempel med en produktløs innkjøpsløsning for å skape de referansene som er nødvendige for å digitalisere, og gi sporbarhet i prosessen helt til fakturaen kommer. Da kan man oppnå store besparelser uten de store omfattende prosjektene.
 
–Logiq har nå også kommet med et produkt, kalt Loop, for de i verdikjeden som ikke har kommet så langt i sin digitale reise. Det er en portal som tar tak i ikke-digitale og halvdigitale meldinger for å komplettere dem med nødvendige opplysninger slik at de kan sendes digitalt, sier Mamelund.

Av andre prosjekter viser han til JM Norge som sammen med Gausdal Landhandleri tester ut digital bestilling (les mer om dette i en egen artikkel i dette nummeret, red.anm.).

– Vi jobber også med en annen stor entreprenør som tar hele løpet. Det befriende der er mangelen på teknisk gjeld ved at de starter med et helt nytt system – noe som er en kjempefordel. Dette vil komme i drift i løpet av første kvartal 2021.

Blir ingen tsunami
– Har vi eksempler på det motsatte; aktører som ikke er interessert i det hele tatt?

– En av årsakene til at dette går sakte er jo mangelen på interesse generelt sett, det er ingen grunn til å feie det under teppet.
 
– Når man som kunde kommer og forteller at man skal ha en digital ordrebekreftelse eller pakkseddel, er det ikke slik at de man snakker med stiller seg i kø for å få det opp… Og det handler nok om forståelsen av effektene man kan hente, den er kanskje ikke så dypt forankret.
 
– Hvor står vi nå på tampen av 2020 når det gjelder digitalisering i forhold til der bransjen var for to år siden – og det du trodde da?
 
– Når det gjelder handel og industri er det ikke de store endringene, mens kundene nok har tatt noen skritt. Men det har gått sakte, så den store bølgen har ikke kommet. Vi er omtrent der jeg hadde ventet.
 
– Kommer det noen bølge?
 
– Jeg tror det kommer en bølge fra kundesiden, men man vil ikke se den som en tsunami. Man vil merke etter et år eller to at noe har endret seg for det er mange som står i prosesser med å oppgradere sine systemer, fastslår Mamelund.