Ny SINTEF-rapport peker på

Milliardgevinster ved økt ombruk og gjenvinning av byggevarer

Økt ombruk og gjenvinning i byggenæringen kan utløse et gullrush i distribusjonsleddet. De som starter overgangen tidlig, vil være godt posisjonert til å sikre sin del av gevinstene.

Byggenæringen har lenge hatt øynene oppe for sirkulærøkonomi og bærekraft. Nå er det for første gang gjort en beregning av potensialet for økt verdiskaping og arbeidsplasser i Norge som følge av mer sirkulære verdikjeder innen byggenæringen. SINTEFs analyse viser at det kan være god business i ombruk og gjenvinning av byggevarer.

Selv små grep kan utløse store gevinster
SINTEF har kartlagt effektene for hele norsk økonomi av å gjøre utvalgte verdikjeder litt mer sirkulære. Analysen viser at selv små justeringer i materialbruk i byggenæringen vil skape store ringvirkninger langt utenfor den tradisjonelle næringen. Arbeidet er utført på oppdrag fra Virke, Avfall Norge og LO.

Med bakgrunn i innspill fra næringen har forskerne satt opp to forskjellige scenarier for en litt mer sirkulær byggevarehandel. Utgangspunktet er at byggenæringen kommer til å etterspørre samme mengde materialer som før, men at en liten andel av primærmaterialene vil erstattes enten med ombruk av materialer fra eksisterende bygg eller av nye materialer laget av gjenvunnet byggavfall.

3,5 milliarder kroner i økt verdiskaping
Analysen konkluderer med at en 10 % reduksjon i bruken av primærmaterialer vil føre til en netto økning i verdiskaping for norsk økonomi tilsvarende 3,5 milliarder kroner per år. Det gir potensial for 2500 nye arbeidsplasser fordelt over flere næringer.

Den reduserte etterspørselen etter primærmaterialer er beregnet å føre til redusert verdiskaping i berørt industri og

Om rapporten: SINTEF-rapporten ble utført på oppdrag fra Virke, Avfall Norge og LO, med støtte fra Klima- og miljødepartementet. Rapporten ble overlevert departementet i oktober som underlag for regjeringens sirkulære strategi.

råvareutvinning tilsvarende 2 milliarder kroner per år, men denne reduksjonen blir mer enn oppveiet av økt aktivitet i andre næringer:

Økt ombruk gir potensiale for mellom 1,2 og 1,4 milliarder kroner i økt verdiska-ping innenfor logistikkleddet alene.

I tillegg kommer et potensiale for 2 milli-arder kroner økt verdiskaping i bygg- og anleggsnæringen i form av økt verdiska-ping fra saneringsprosjekter.

Ytterligere økte investeringer i IT-systemer for håndtering av material-kvalitet og materialstrømmer, endringer i distribusjonsleddet og driftsfasen til bygget bidrar også til økt verdiskaping.

Rapporten konkluderer med et samlet potensiale for økt verdiskaping på om lag 3,5 milliarder kroner per år for scenariene med 10 % redusert primærmaterial-bruk. Gevinstene vil fordele seg over hele landet, med tyngdepunkt på det sentrale østlandsområdet.

Et Klondyke-kart for byggevarenæringen
Klondyke i Alaska er i dag mest kjent for et stort gullrush på slutten av 1800-tallet, men så sent som i 1896 var det lite aktivitet i gullårene på grensen mellom Canada og Alaska. Først da kart som beskrev omfanget og plasseringen av gullforekomstene nådde storbyene Seattle og San Francisco, utløste det en masseutvandring. I løpet av noen få år satte over 100.000 mennesker kursen mot isødet for å grave gull.

SINTEF-rapporten kan sammenlignes med et slikt Klondykekart: Den viser et potensiale for milliardverdier, og hvor en kan gå for å finne dem. Potensialet kan realiseres, eller det kan forbli urealisert – det er opp til næringsaktørene selv å avgjøre. Men de første som pakker sekken og drar nordover, kommer også først til gullårene.

I likhet med Klondyke-kartene, går heller ikke SINTEF-rapporten inn på hvilke konkrete grep den enkelte bedrift må gjøre i dag for å realisere gevinstene, men forutsetningen som ligger bak analysene er at ombruksmaterialer og materialer med høy gjenvinningsgrad må distribueres på en effektiv måte til nye prosjekter. Her spiller byggevarehandelen en nøkkelrolle. Ved å ta i bruk allerede etablerte salgskanaler kan overgangen til økt ombruk og gjenvinning skyte fart.

Rapporten i sin helhet finner dere her.