Top

Mister vi noe hvis seremonien blir borte?

Den 17. februar i år stod kronikken «Ingen skal være alene på veien ut« på trykk i Bergens Tidende. Forfatterne Kjersti Gautestad Norheim, sokneprest, og Christian Lomsdalen, humanetiker, peker på gravferdsseremoniens betydning. Jeg deler kronikkforfatternes engasjement: Ingen skal behøve å være alene på veien ut, eller måtte velge bort en gravferdsseremoni på grunn av økonomi.

Jeg deler artikkelforfatternes hurrarop for «større åpenhet om kostnadsnivået for gravferder og hva som påvirker sluttprisen». Det er positivt, og det gjør – som de skriver – «at familier og etterlatte i større grad kan ta gode og informerte valg». Det er udelt positivt!

William Gladstone (1809-1898), tidl. britisk statsminister og statsmann, sa det sånn: «Vis meg hvordan en nasjon tar seg av og sørger over sine døde, og jeg kan med stor nøyaktighet fortelle deg hvordan det står til med folkets medfølelse, respekten for landets lover, og deres lojalitet mot høye idealer.» Vil den teknologiske utviklingen forandre hvordan dette kommer til uttrykk? Garantert! Men, vil den forandre de underleggende behovene? Neppe.

Vi er her for å ivareta kundens behov og ønsker. Selvfølgelig er vi det. Utfordringen er imidlertid at kundene våre så sjelden har nærkontakt med denne type situasjoner, og da trenger de fleste vår kvalifiserte veiledning for å sette ord på sine egne behov, og få ønskene sine realisert.

Som byråer har vi åpenbare merkantile interesser av at gravferds-seremoniene består. I NOU›en «Lik og likskap» (2014), ga utvalget til og med sin fulle støtte til gravferdsbransjen som private forretningsdrivende. Det sikrer god ressursutnyttelse i samfunnet, og et ønsket mangfold. Vi kan imidlertid ikke argumentere for opprettholdelse av seremonier på bakgrunn av vår egen lønnsomhet. Det blir useriøst, og vil ikke stå seg over tid. Byråenes resultater er nettopp det; Resultater av godt arbeid. Og resultater oppnås best når du tror på, er engasjert av, og kan, det du driver med. I tillegg må du bli valgt over tid av kundene dine, og drive kostnadsmessig effektivt. Utvalget påpekte også at det er helt på sin plass at etterlatte snakker om hva ting koster.

Vi skal sørge for åpenhet om priser, SAMTIDIG som vi – rette i ryggen og faste i blikket – snakker tydelig om seremoniens betyd-ning. Vi kan støtte oss på tallrike tilbakemeldinger fra etterlatte. Én familie sa det slik: «Vi sitter igjen med tomhet og savn, men minnet om den gode seremonien hjelper oss videre i sorgen.»
I tillegg kan vi støtte oss på en samstemt og tverrfaglig enighet blant f.eks. sosiologer, samfunnsvitere og psykologer som ber oss være frimodige når vi snakker med etterlatte om dette. Så er det naturligvis tilfeller der seremonien av gode og forståelige grunner, velges bort. Det skal vi også respektere.

Fellesskapet er ikke noe fellesskap uten individer. Du og jeg har stor verdi! Samtidig kan vi snu på det: Kontakten med andre mennesker er for de fleste av oss avgjørende for vår egen opplevelse av verdi og tilhørighet. For å kunne se fremover etter at en av oss dør, trenger vi hverandre for å minnes og se bakover, noen av oss også for å se oppover. Uten seremonien som samlingspunkt i sorgen, vil vi som individer og fellesskap miste noe vesentlig. Å slurve eller skynde seg gjennom denne fasen – som er smertefull for mange, kan koste dyrt senere.

Oppslutningen om gravferder i Norge, viser med all mulig tydelighet at seremonien er viktig. Der kan familie og venner vise respekt for den døde, og kjærlighet, nærhet og omtanke for sine nærmeste, venner og kjente.

Så, selv om seremoniens rammer og innhold er i endring, skal vi som bransje peke tydelig på verdien av en god seremoni. For, ingen skal behøve å være alene det aller siste stykket. Til det er vi for viktige for hverandre.