Stort engasjement gir en bedre standard

UTVALGET OG REFERANSEGRUPPA VAR SAMLET I JANUAR FOR EN SISTE FINPUSS PÅ DEN NYE STANDARDEN.

Fra venstre: Gunhild Melbø Tajet, Josef Bentzen, Kristin Lian, Tore Husse Øwre, Selma Puntervoll, Jarle Skjennum, Arnfinn Finmark og Gunnar Hammersmark. John Haugland var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Grundige diskusjoner og mange høringsuttalelser har gitt flere endringer i utkastet til ny Standard for god gravferdsskikk. Nå er dokumentet bredt forankret og klart for fremlegging på årsmøtet.

GUNHILD MELBØ TAJET

Arbeidet med ny standard for god gravferdsskikk har gitt mye engasjement og friske diskusjoner i bransjen. Forhåpentligvis har alle sterke synspunkter kommet frem i løpet av prosessen, og utvalget har forsøkt å finne de kloke og gode formuleringene alle kan enes om. Det har vært både gøy, vanskelig og noen ganger frustrerende, men mest av alt har det vært spennende og utfordrende å prøve å beskrive hvordan bransjen mener god gravferdsskikk utøves best.

Standarden har vært tema på høstmøtene i alle lokallagene, og det har kommet inn så mye som 19 høringsuttalelser og synspunkter i høringsrunden. Honnør til bransjen for dette!

Hvilke punkter har vært mest omdiskutert?

De to temaene som har blitt suverent mest diskutert er hvordan bransjen skal forholde seg til rekonstruksjon og bruk av bårebiler og varebiler. Ut over disse temaene har det i hovedsak kommet høringsuttalelser om kompetanse og opplæring, merking av døde og markedsføring.

Utvalget har gått nøye gjennom alle høringsuttalelsene og justert teksten ut ifra disse. Videre har dette justerte utkastet og alle høringsuttalelsene blitt oversendt referansegruppa, og det har vært en felles, avsluttende gjennomgang med de siste finjusteringene.

Hvilke endringer er gjort?

Utvalget så helt tydelig at det var riktig å fjerne rekonstruksjon fra standarden. Bransjen er svært opptatt av å gjøre en god jobb med nedlegg, og ved å løfte frem dette, ble det unødvendig å nevne rekonstruksjon spesielt. Dessuten kom det frem at det var store variasjoner i hva man oppfattet lå i begrepet rekonstruksjon, og det gjorde også at det var lite hensiktsmessig å bruke dette ordet.

I en av høringsuttalelsene ble merking av mors trukket frem spesielt. Det er åpenbart at dette er et område hvor det ikke er rom for å gjøre feil. Fordi det er så viktig, valgte utvalget å ta det inn i standarden. Det er nå et eget underpunkt i paragrafen om stell av døde.

Transport er et annet punkt det har vært sterke meninger om på høstmøtene. Mens noen mener det er helt ok å transportere flere kister i en bil, er andre like klare på at dette er helt uaktuelt. Noen mener at det kun er ok i en varebil, ikke i en bårebil, og for noen er det viktig om kistene står ved siden av hverandre eller flere i høyden. Og mange er opptatt av hvordan man tar betalt ved en samtransport, og om de etterlatte er klar over denne praksisen.

Det er stor enighet i bransjen om at alt vi gjør skal tåle dagens lys. Derfor har utvalget tatt inn et eget punkt om at det skal være åpenhet om hvordan transporten foregår. I tillegg er det lagt til at ved seremoniell kjøring skal bårebiler normalt transportere kun ei kiste av gangen. Så ser vi alle at det kan være tilfeller hvor det er en grunn til å avvike fra dette, men ei kiste av gangen skal være normalen. Avsnittet om varebiler er uendret.

Hva skjer videre?

Etter at utvalget og referansegruppa sammen har lagt siste hånd på verket, er utkastet til ny Standard for god gravferdsskikk å anse som ferdig utarbeidet. Standarden skal opp på årsmøtet i Sarpsborg i mai, og kan forhåpentligvis vedtas der av en samlet bransje.

Vi er takknemlige for det store engasjementet i bransjen – det gjør standarden bedre!