Våpen som forsvinner i dødsbo

Når en våpeneier dør så arver arvingene våpnene, men ikke retten til å eie dem. Dette er noe ikke alle arvinger tenker på eller forstår. Derfor er det viktig med god informasjon om dette slik at våpen ikke havner på gale hender.

Et tenkt eksempel: I en alder av 72 år dør «Arne». I dødsboet befinner det seg tre skytevåpen: en pistol, en rifle og en hagle. Alle «Arne» tre barn ønsker å arve et av våpnene etter faren. Men for å kunne lovlig eie våpen, så må de søke politiet om tillatelse. I vårt tilfelle vet ikke arvingene dette, så de overtar hvert sitt våpen og beholder farens gamle våpenkort. Det gjør at politiet ikke vet hvor våpnene befinner seg, eller hvem som har hvilke våpen. Alle tre bryter loven, og risikerer å bli straffet for å besitte registreringspliktige skytevåpen uten politiets tillatelse.

Over 60.000 på avveie
Dette høres ut som et tenkt problem, men det er dessverre veldig reelt: I dag er det over 60.000 slike våpen i dødsbo som politiet ikke har kontroll på. Dessverre har det også hendt at denne type våpen har blitt misbrukt av personer som aldri ville fått politiets tillatelse til å ha våpen. For å forebygge denne type hendelser er politiet avhengig av å kunne samarbeide med andre aktører for å kunne gi ut informasjon til arvingene. – For politiet kan begravelsesbyråene være en god støttespiller, på grunn av kontakten med de etterlatte på et tidlig tidspunkt etter dødsfall, sier seksjonssjef Sissel Hammer i Politidirektoratet.

Plikter og rettigheter
Hun påpeker at når det gjelder arv av våpen, så er det viktig å kommunisere både de plikter og de muligheter som arvingene har. – Våpenloven bestemmer at alle som skal eie skytevåpen må ha politiets tillatelse. Når en eier med tillatelse dør overføres ansvaret for oppgjøret til bobestyreren. Bobestyreren skal snarest sørge for at våpen overføres ny eier, selges, plomberes eller destrueres. Samme ansvar påligger gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte, sier hun.

Må være skikket
For at en arving lovlig skal kunne overta et skytevåpen fra en avdød våpeneier, så kreves det tillatelse fra politiet. Det må fylles ut ett søknadskjema for hvert våpen. For å få tillatelsen må noen vilkår være oppfylt. Søkeren må være edruelig, pålitelig og det må ikke være andre grunner som er uforenelig med våpeninnehav. Er arvingen skikket, og kan dokumentere at eventuelle andre arvinger har fraskrevet seg eiendomsretten til våpenet, så kan vedkommende få tillatelse til å eie våpenet. Dersom det ikke gis tillatelse kan våpenet selges, plomberes eller destrueres.

Arv som behov
For å få tillatelse må søker ha behov for våpenet. Vanligvis er det jakt eller sportsskyting, men det er også åpnet for arv som eget grunnlag. Her kan en arving overta inntil 3 skytevåpen, så fremt det er snakk om rifle eller hagle. For å arve rifler og hagler er aldersgrensen 18 år. For pistol og revolver 21. Dersom en arving ønsker å overta pistol eller revolver, må vedkommende ha behov. I praksis vil det si aktiv medlem av pistolklubb tilsluttet godkjent skytterforbund.

Gebyrfritt
Vanligvis tar politiet gebyr for å innvilge våpensøknader. I dag er satsene kr. 1150 for første våpen, deretter kr. 575 for søknader når du har våpen fra før. Dersom det er snakk om arv av våpen i opp- og nedadstigende linje, for eksempel fra forelder til barn, er innvilgelse av søknad gebyrfritt. Arves våpen fra andre, må det betales gebyr.

Følges tettere opp
Politiet vil følge opp våpen i dødsbo tettere. – Vi har forståelse for at det er mye for arvinger å tenke på og gjøre like etter et dødsfall. Politiet vil derfor vente litt med å tilskrive dødsboet eller arvingene, slik at vi ikke tar opp dette i den vanskeligste fasen. Men det er viktig for politiet å ha kontroll på skytevåpen i dødsbo, arvinger må regne med å bli kontaktet dersom de selv ikke har tatt kontakt med politiet, avslutter seksjonssjef Sissel Hammer i Politidirektoratet. Dette er råd som kan gis til arvinger, dersom det er våpen i dødsboet

  • Bli enige om hvem som skal arve våpnene.
  • Sørg for at den som skal beholde våpenet så snart som mulig søker politiet om tillatelse til å eie våpenet. Søknadskjema fås på nærmeste politistasjon eller lensmannskontor. Det kan også sendes i posten.
  • Dersom det er usikkerhet om hvordan våpen skal håndteres, kontakt politiet for råd eller hjelp.

De som arver våpen har følgende valg:

  • Søke politiet om tillatelse til å eie våpenet.
  • Søke politiet om tillatelse til å selge våpenet. Kjøper må ha gyldig kjøpetillatelse eller være godkjent våpenforhandler
  • Plombere våpenet. Det vil si å få det gjort varig ubrukbart. Da kan våpenet beholdes som et minne, og det er ikke krav om oppbevaring i våpenskap. Før det kan leveres til plombering hos godkjent børsemaker må arvingen søke politiet om tillatelse til å beholde våpenet frem til det er plombert.
  • Destruere våpenet. Da leveres det inn til politiet som sørger for at det blir destruert. Destruksjon er gratis.

Mer informasjon:
www.politiet.no/tjenester/vapen

For politiet kan begravelsesbyråene være en god støttespiller, på grunn av kontakten med de etterlatte på et tidlig tidspunkt etter dødsfall, sier seksjonssjef Sissel Hammer i Politidirektoratet.