Kostnader til rettslig obduksjon må fjernes fra politidistriktenes budsjetter

Økonomi bør ikke sette grenser for rettssikkerheten. Før 1992 ble alle kostnader knyttet til rettslige obduksjoner belastet av Delinkventfondet. Da dette ble avviklet ble kostnadene lagt over på hvert politidistrikt.

Dette medførte en markant nedgang i antall rettslige obduksjoner. I Norge blir det hvert år utført ca. 2 000 rettslige obduksjoner, av totalt 40 000 dødsfall. I Sverige er det 8 000 rettslige obduksjoner av totalt 90 000 dødsfall.

I dag er det hvert politidistrikt som må dekke kostnadene til dette. Dette betyr at politiet må vurdere kost/nytte hver gang det skjer et mistenkelig/unaturlig dødsfall opp mot øvrige bruk av politidistriktets midler. Dette fører til at rettslige obduksjoner blir nedprioritert. Konsekvensen er at mange dødsfall ikke blir rettslig undersøkt, konkret dødsårsak og mulig svar på om dette var en ulykke, selvdrap eller et mord forblir ubesvart. Dette går ut over rettsikkerheten.

I henhold til Straffeprosesslovens § 228 skal sakkyndig likundersøkelse foretas når det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling. Påtalemyndigheten kan også ellers beslutte at det skal foretas sakkyndig likundersøkelse når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever slik undersøkelse.

En rettsmedisinsk obduksjon (også omtalt som sakkyndig likundersøkelse) utføres alltid på begjæring fra påtalemyndigheten (oftest politiet), og ikke på bestilling fra lege. Rettsmedisinske obduksjoner er dermed et ledd i politiets etterforskning av det som framstår som et unaturlig dødsfall. Det kan være mistanke om at noe straffbart har skjedd, at det har vært en ulykke, et selvdrap eller at døden har inntruffet plutselig og uventet. Kan den avdøde ikke med sikkerhet identifiseres, skal det utføres rettsmedisinsk obduksjon med tanke på å fastslå dødsårsak og identitet. Pårørende skal så vidt det er mulig informeres av politiet om at en rettsmedisinsk obduksjon vil bli foretatt, men de har ingen rett til å sette en stopper for at undersøkelsen blir utført.

Hvorfor har gravferdsbransjen så stort engasjement på dette? Det er begravelsesbyråene som blir kalt ut på åsted og som transporterer til rettsmedisinsk Institutt. Det er vi som møter pårørende og deres fortvilelse over ikke å få svar på årsaken til det som skjedde. En rettslig obduksjon kunne gi dem svar. Og vi har flere ganger reagert på at et unaturlig/mistenkelig dødsfall ikke blir begjært rettslig obdusert. Er rettsikkerheten godt nok ivaretatt?

En endring i obduksjonsloven i 2019 pålegger nå at det skal gjennomføres rettsmedisinsk obduksjon av alle drepte i veitrafikken. Kostnadene dekkes av politiet. Her har myndighetene sett behovet for å komme til bunns i årsaken til trafikkulykkene, og det er kjempebra. Men, her kommer det enda en kostnad som skal dekkes inn av det politidistrikt hvor ulykken har skjedd.

Økonomi i politidistriktene må ikke være årsak til at mistenkelige dødsfall ikke blir grundig undersøkt. Politiet skal slippe å måtte vurdere om de har midler til å undersøke årsak til unaturlige dødsfall. Man bør derfor sikre at kostnader til rettslig obduksjon blir dekket over en post på budsjettet som ikke ligger i politidistriktene.

Gunnar Hammersmark
Bransjedirektør