Et koronaår for omstilling
Året som gikk førte ikke til store endringer i byråenes omsetning, men mange måtte omstille seg for å møte pandemiens mange utfordringer.
– Vi har færre hjemmebesøk på grunn av korona. Jeg tror framtida vil bestå av lengre telefonmøter med kundene, fulgt av kortere møter på kontoret, framfor hjemmebesøk, sier Anders Lilleheim (t.v.) og Sindre Eskedal, gravferdskonsulenter i Hviding begravelsesbyrå i Stavanger. Foto: Alf Bergin
Tekst: Kjetil S. Grønnestad
Nedstengningen 12. mars var skremmende, også for byråansatte.
– Kirkevergen i Stavanger spurte om vi kunne håndtere 200 ekstra dødsfall per måned. Da lurte jeg på hvordan dette skulle gå, sier Anders Lilleheim, administrasjons-koordinator og gravferdskonsulent ved Hviding begravelsesbyrå i Stavanger som normalt håndterer 800 dødsfall i året.
Fikk ikke flere dødsfall
Det ble ikke nødvendig å håndtere mange koronadødsfall. Antall døde ligger noenlun-de innenfor normalen, der noen byrå fikk noen flere oppdrag, mens andre fikk noen færre.
– Vi har ikke hatt flere dødsfall. Til gjengjeld fikk vi ingen influensatopp med mye ekstraarbeid, sier Sindre Eskedal, gravferdskonsulent hos Hviding.
Selv om årets dødsfall fordelte seg jevnt utover, og koronaviruset ikke medførte flere døde, har byråene møtt store utfordringer, kjent på usikkerhet, forholdt seg til stadig nye retningslinjer, og måttet legge om egne rutiner.
– Vi fikk svikt i leveranser av tjenester, og måtte ha annen tilnærming til seremonier, sier Lars Svanholm, daglig leder av Svanholm gravferd i Trondheim.
Han syntes også det var krevende å forholde seg til offentlige ansatte på hjemmekontor, siden de ikke kunne hjelpe dem på samme måte som før.
Måtte unngå smitte blant egne ansatte
I starten av pandemien var det mangel på smittevernutstyr, og mange måtte jobbe hardt for å tak i nok munnbind, smittefrakker og håndsprit.
– Det var vanskelig å få tak i smittevernutstyr i starten, men nå får vi det vi trenger, sier byråleder Benjamin Nordling i Jølstad Sarpsborg og Fredrikstad.
Egne smittevernrutiner ble viktige når man skulle håndtere folk som hadde gått bort på grunn av covid-19. Man måtte også unngå at ansatte havnet i karantene etter å ha vært i nærkontakt med en som var smittet. Det ble vanlig å dele de ansatte opp i kohorter.
– Jeg har forstått det slik at et byrå måtte stenge ned en periode på grunn av smitte blant ansatte. Dette har vi jobbet hardt for å unngå. Det har vært, og det er fortsatt, litt av en kabal å fordele oss på en slik måte at vi treffer hverandre minst mulig i hverdagen, fortsetter Nordling.
Hviding i Stavanger valgte første å turnere likt mellom å sitte hjemme og på kontoret, men har nå gått for en løsning der tre ansatte sitter fast på kontoret, mens resten er på hjemmekontoret.
– Det gir mer kontinuitet og færre misforståelser, ikke minst når det gjelder fordeling av kjøreoppdragene, sier Lilleheim.
Faste morgenmøter på Teams fungerer også fint.
Vanskeligst å forholde seg til antallbegrensning
Forholdet til de pårørende, som nå må velge ut hvem som får lov til å delta i seremoniene, har vært det kanskje vanskeligste å forholde seg til. Dette var spesielt sårt når det kun var tillatt med 20 deltakere i en begravelse eller bisettelse. Femti går bedre. Da får som regel de fleste i nær familie tatt farvel med den avdøde, selv om også femti kan være for lite.
– Det er ikke monopol på sorg. Også venner og naboer bør få lov til å delta. Ikke minst når det er en ung person, med stort nettverk som har gått bort, blir det tungt å velge bort noen, sier Erik Lande, daglig leder i Landes begravelsesbyrå i Lyngdal. Flere bruker navnelister på de som skal delta i seremonien.
– Vi hjelper hverandre i vår bransje. Kolleger i andre byrå sier: «Er det noe, ringer du bare.» Det er fint å ha i bakhodet i tilfelle noen må i karantene, sier Erik Lande, daglig leder i Landes begravelsesbyrå. Foto: Erlend Haddeland/Media Sør
– Det har vært mest krevende å forholde seg til familiene. Det er vanskelig å ikke kunne gi dem en trøstende klem, sier byråleder Benjamin Nordling i Sarpsborg begravelsesbyrå. Foto: Jan Kraft
– Vi har bedt om lister med prioriterte deltakere i forkant, slik at i hvert fall de sikres plass i seremonirommet. Har man for eksempel fått en liste med tretti personer, kan tyve uanmeldte skrives opp på lista i døra og slippes inn, sier Geir Hartvigsen, daglig leder i Hartvigsen begravelsesbyrå i Tromsø.
Folk er lojale mot restriksjonene. Ofte er det første spørsmålet til byrået når et dødsfall meldes inn: Hva er restriksjonene nå? Erfaringene viser at det ikke er noe stort problem med folk som må avvises i døra. Det har heller hendt at det kommer færre enn det som er påmeldt.
– Selv om femti er invitert til seremonien, kan det være at kun førti møter opp. Mange er blitt redde for å oppsøke steder med mye folk, sier Eskedal i Hviding.
Korona slo lite ut på antall kroner
Alle begrensingene fra statlige og kommunale myndigheter, som varierer fra uke til uke, og fra kommune til kommune, kunne fått følger for byråenes omsetning. Men så har ikke skjedd. Omsetningen vaker rundt normalt nivå. Selv om det kan være mindre salg i et felt, for eksempel noen færre sanghefter, har pandemien også gitt innsparinger. Ikke minst er reiseutgiftene redusert.
Svanholm i Trondheim har hatt omsetningsøkning, noe planlegging 10. mars får mye av æren for. De planla for en ny koronatilværelse med tilpasset opplegg for de pårørende, slik at de skulle slippe å måtte velge direkte kremasjon uten noen form for seremoni.
– Vi har hatt en eksplosiv vekst i små seremonier i vårt eget seremonirom. Vi har også lagt på en post med covid-tillegg til kunden på grunn av de større kostnadene med smittevern, sier Svanholm.
Strømming tok av
Strømming av seremoniene er blitt mye viktigere enn før pandemien startet. Ikke minst siden mange ikke lenger får lov til å delta i seremonien på grunn av restriksjonene på antall deltakere.
Byråene som har kjøpt inn utstyr og lært seg å strømme seremoniene selv, har med dette fått en ny liten inntektskilde. Men teknikken må læres. Det kan oppleves stressende å gjøre dette selv, i stedet for å leie inn tjenesten, siden mye kan gå galt under direktesending. Men øvelse gjør mester.
– Vi har utstyr slik at vi kan strømme en seremoni om gangen, men vi sitter ikke igjen med så mye selv om vi strømmer det selv, sier Eskedal i Hviding.
Digitale tilbud er blitt hverdagen for byråene. Strømming gir folk bosatt i andre land, eller i andre landsdeler, muligheten til å delta i en begravelse. Men selv om det kan oppleves som et godt tilbud for den som sitter foran skjermen, og det er en trøst for de nærmeste pårørende at de vet folk kan følge den døde til graven via nettet selv om de ikke får lov til å være fysisk tilstede, er det likevel ikke det samme som å fylle opp benkene i kapellet.
– De pårørende i seremonirommet merker ikke de som følger seremonien fra stua. Tilstedeværelsen, det å være sammen i sorgen, mangler, poengterer Lande.
Han håper at vi snart er tilbake til normal gjenge igjen, ikke minst for så spesielle seremonier som begravelser og bisettelser.
– Men jeg tror mange har fått seg en støkk. Og i en begravelse, som samler folk fra mange steder, kan også vi være utsatt for smitte. Det er skummelt, sier Lande.
Tror ikke smittevernet glemmes etter pandemien
Mange savner det å kunne gi de pårørende en trøstende klem, i stedet for som i dag, der de ikke en gang kan berøre dem. Men uansett vil nok framtida preges av håndsprit og smittevern.
– Jeg er ikke så sikker på at håndtrykket noen gang kommer tilbake, sier Lilleheim.
At flere dagsmøter holdes digitalt, i stedet for å treffes fysisk, tror også flere blir hverdagen.