Hvordan håndtere dødsbo med større gjeld enn verdier?
Det er mye som må ordnes i forbindelse med en persons bortgang. Arvingene må blant annet bestemme seg for hvordan dødsboet skal gjøres opp. Et dødsbo kan gjøres opp privat eller offentlig.
Advokat Natalie O. Kallevik, nok@bull.no og advokat/partner Anne-Sofie Rolfsjord, asr@bull.no, Bull & Co Advokatfirma AS
Ved et offentlig skifte er det domstolen som sørger for skifteoppgjøret, normalt ved at en advokat oppnevnes som bostyrer. Hvis dødsboet skal gjøres opp privat, er det normalt arvingene som har ansvaret. Det er to ulike former for privat oppgjør av dødsbo. Den vanligste formen er et privat skifte, som innebærer at arvingene påtar seg ansvaret for avdødes gjeld og fordeler nettoverdiene i tråd med arveloven eller et testament.
Dødsbo av liten verdi
Men hva hvis avdøde etterlater seg eiendeler av liten verdi, for eksempel kun et mindre bankinnskudd? Etter den gamle skifteloven § 80 var det slik at avdødes nærstående kunne utfylle en erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi. Hvis boet måtte antas å gi intet eller minimalt til fordeling etter dekning av begravelsesutgiftene, ble avdødes midler overlatt til avdødes nærstående. Gjeldsansvaret ble oppad begrenset til det den nærstående hadde mottatt. Det var antatt at slikt privat oppgjør av dødsbo, uten at det ble utstedt skifteattest, kunne gjennomføres hvis avdødes bruttoeiendeler utgjorde under 1G etter at begravelsesutgifter var dekket.
Denne regelen er videreført i den nye arveloven § 95, som åpner for at retten kan gi fullmakt til nærstående til å disponere over avdødes eiendeler uten å måtte påta seg ansvar for mer gjeld enn det som er mottatt av verdier. Forutsetningen er at avdødes brutto eiendeler må antas å være av liten verdi.
Dødsbo med bruttoverdier under 3G
Privat oppgjør av dødsbo av liten verdi er kun aktuelt hvis dødsboets eiendeler gir intet eller minimalt til fordeling. Hvis dødsboets bruttoeiendeler har høyere verdi, må arvingene overta til privat skifte for å kunne gjennomføre skifteoppgjøret selv. Det innebærer normalt at arvingene også blir ansvarlig for avdødes gjeld. Etter den gamle skifteloven § 78 var det imidlertid slik at gjeldsansvaret var begrenset til boets midler etter at begravelsesutgiftene var dekket, såfremt avdødes eiendeler var verdt mindre enn 3G. Også denne regelen er videreført i den nye arveloven.
Avdødes arvinger har dermed mulighet til å gjøre opp dødsboet privat uten å påta seg et stort gjeldsansvar såfremt avdødes bruttoverdier etter dekning av begravelseskostnader utgjør mindre enn 3G.
Insolvent dødsbo
Noen ganger er det slik at avdøde etterlater seg større bruttoverdier enn 3G, men samtidig har høy gjeld. Hvilke muligheter har arvingene hvis avdøde etterlater seg mer gjeld enn verdier (er insolvent), eller det er usikkert om salgsverdien av avdødes eiendeler er tilstrekkelig til å dekke gjelden?
Hvis dødsboets midler overstiger 3G, men likevel er insolvent eller det er usikkert om dødsboet er insolvent, vil et privat skifte medføre en risiko for at arvingene overtar mer gjeld enn verdier etter avdøde. Arvingene vil da måtte dekke avdødes gjeld av egen lomme. I slike tilfeller vil arvingene ofte være tjent med å kreve offentlig skifte. Hvis det er avklart at avdødes midler overstiger 3G, vil det normalt også være sikkert at boets eiendeler er tilstrekkelig til å dekke skifteomkostningene, slik at arvingene ikke må dekke dette av egen lomme.
Prioritet ved insolvente dødsbo
Uavhengig av hvordan dødsboet gjøres opp, er det lovbestemt i den nye arveloven § 122 hvordan midlene skal fordeles når dødsboet er insolvent. Begravelsesutgiftene, herunder utgifter til kiste/urne, gravstein med inskripsjon og gravlegat, skal alltid dekkes først. Minnestund faller i utgangspunktet utenfor.
Deretter kommer såkalte skifteomkostninger og massekrav. Skifteomkostninger er først og fremst aktuelt ved offentlig skifte, og omfatter utgifter som rettsgebyr og salær til bobestyrer. Massekrav er forpliktelser som oppstår på boets vegne under skifteoppgjøret, som for eksempel husleie, strøm og kostnader ved salg av fast eiendom.
Hvis det fortsatt er midler i boet etter at slike krav er dekket, skal krav som har fortrinnsrett etter dekningsloven dekkes i tråd med den rekkefølgen som er bestemt der før øvrige krav dekkes til slutt. Krav med fortrinnsrett etter dekningsloven kan for eksempel være skattekrav, trygdeavgift eller refusjonskrav. Når dødsboet er insolvent (ikke har nok midler til å dekke alle forpliktelser), men det er noe midler til å betale kreditorer med fortrinnsberettigede krav, skal verdiene fordeles prosentmessig mellom de ulike kreditorene. Det er viktig at den som forestår skiftet – uavhengig av om det er en arving eller en advokat som er oppnevnt som bostyrer – sørger for at dekning av avdødes forpliktelser blir ordnet på riktig måte.
Valg av skifteform bør være gjennomtenkt
Dersom arvingene overtar et insolvent dødsbo til privat skifte, kan dette i ytterste konsekvens føre til at arvingene sitter igjen med avdødes gjeld. Valg av skifteform kan bli skjebnesvangert for arvingene – og bør derfor være gjennomtenkt.