Korona-pandemien digitaliserte gravferdsbransjen

Tiden vi har vært gjennom siden 12. mars, og som vi fortsatt er i, har endret mye i vår hverdag og i vår arbeidsdag. I gravferdsbransjen har dette blant annet medført at digitale verktøy ble tatt i bruk for å tilby etterlatte mulighet til digitale møteplasser.

Gunnar Hammersmark | Virke Gravferd

Gravferdsnytt har fått noen erfaringer fra personer som har opplevd denne digitale reisen fra forskjellige ståsteder.

Fra en leverandør
Simon Hansen Elvestad er daglig leder i Adstate og har vært sentral i utvikling av

digitalisering i gravferdsbransjen. Han uttaler:

At myndighetene skulle legge restriksjoner som hindret oss i å ta farvel med våre nærmeste var utenkelig før korona utbruddet. Vi ble alle tvunget til å finne praktiske løsninger på mange områder..

På to til tre uker ble gravferdsbransjen digitalisert i en omfatning som jeg tror vi ellers måtte bruke flere år på å gjennomføre. Vi ble tvunget til å bruke digitale møter, digitale undervisningsmetoder og digitale løsninger for noe så personlig som gjennomføring av seremonier. Jeg er ydmyk for alle de negative følgene dette har fått for alle de som skulle ta farvel med noen de er glade i. Opplevelsen av at et delt liv måtte avsluttes uten personlig farvel i en seremoni, vil nok påvirke mange for resten av livet.

«Nød lærer naken kvinne å spinne» og vi som leverandør måtte finne praktiske og gode løsninger på de ovenfor nevnte problemene. I Adstate mente vi at det vi raskest kunne bidra med, var et sted for digital overføring av seremonier. Allerede

før tiltakene og restriksjonene ble iverksatt, omprioriterte vi våre ressurser og fant løsninger. Vi jobbet natt og dag og fikk første uken opp en løsning på våre minnesider, hvor byråene kunne «li-vestreame» fra seremoniene. Det var en bratt læringskurve som ikke bare besto av vår egen teknologiske utvikling, men praktisk læring om ulike streaminsmetoder som Vimeo, Youtube, Zoomit og ikke minst alle juridiske spørsmål om Tono rettigheter, personvern, informasjon til deltagere med mere.

Dette har resultert i en eksplosiv bruk av digitale løsninger for etterlatte, for venner og bekjente og ikke minst også for alle gravferdskonsulenter og byråeiere. Allerede i begynnelsen på mai har 10 millioner besøkt minnesider, deltatt på direktesendte seremonier og vist omtanke med donasjoner, blomster og kondolanser. Det er en utenkelig vekst og dette har nok for all fremtid påvirket våre digitale vaner rundt gravferden. I Sverige så vi også en tidobling av antallet som planla og bestilte begravelsen på nettet. Vi er veldig takknemlige for at vi var der i

tide sammen med hele bransjen og kunne legge til rette for å gjøre det mulig, selv om vi forstår at det i mange tilfeller ikke kunne erstatte noe så fundamentalt som et personlig farvel.

Fra etterlatte
Som bransjedirektør får jeg mange tilbakemeldinger fra etterlatte som har opplevd god hjelp fra medlemsbyråer i Virke Gravferd.

Martin Hill Oppegaard er en som ga en slik tilbakemelding, og nevnte blant annet tilbudet fra byrået om streaming av gravferden. Jeg fikk muligheten til å stille han noen spørsmål rundt dette.

– Når dere skulle planlegge gravferden for din far, visste dere om nasjonale begrensninger i antall deltakere til seremonien?
 
– Ja, begrensningene preget også kontakten vi hadde med pappa de siste månedene. Da han lå på det siste, fikk vi besøke ham og våke over ham de siste døgnene. Det har vært en rar tid på mange måter.
 
– Hadde dere drøftet ulike løsninger før dere hadde første kontakt med begravelsesbyrået?
 
– Min mor ringte byrået da vi så døden nærme seg. Strømmingen og kirkerommet byrået foreslo passet oss utmerket. Vi vurderte ikke alternativer.  Fordi vi måtte droppe minnesamværet, var det fint å få plass til litt flere minneord i seremonien.
 
– Dere valgte åpen seremoni og en løsning med streaming via minnesiden på nett. Kan du gi familiens vurderinger for nettopp en slik løsning?
 
– Det var viktig for oss at mine foreldres venner og familie i utlandet fikk delta i feiringen av livet til pappa. Vi har blitt båret gjennom tapet av at folk har bekreftet sin kjærlighet til ham og minnet oss om alt han betød og utrettet før han ble syk. Strømming var en flott måte å gjøre det på. Det var også en måte å tilby en slags erstatning til dem som dessverre ikke

kunne komme på listen over inviterte. Rørende at slekta i USA stod opp midt på natten for å se. Det falt oss ikke inn å begrense strømmingen med kode eller invitasjon.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra familie og venner i etterkant?
 
– De som så på var overveldet over hvor proff filmingen var. At visse nettlesere er ugreie og folk ble kastet ut underveis, er en frustrasjon de det gjaldt tok pent.
 
– I kirken merket jeg knapt at de filmet. Jeg tenkte ikke over kameraene da jeg holdt mine minneord.
 
– Et siste spørsmål, når tiden kommer til at vi ikke lenger har begrensninger på hvor mange som kan inviteres til seremoni, tror du at streaming av seremoni fortsatt vil være en like aktuell for etterlatte?
 
– Jeg håper nok primært at ordinære gravferder (etter liv som er levd ut) igjen kan ha preg av slekts- og vennetreff som avdøde gjerne skulle vært med på. Seremonier (livsfaseriter) skal skje én gang; der og da. Strømming er en naturlig forlengelse av seremonien ut i et større rom, men å legge opptak på nettet blir noe annet.
 
Folk strekker seg langt for å delta i begravelser, men høyere levealder kan kanskje føre til at avdødes samtidige vil ha glede av strømming hvis helsen ikke tillater deltakelse.
 
Fra en digital deltaker
Vi har også snakket med en som har deltatt i seremoni via streaming. Ole D. Hagesæther deltok for kort tid siden i en seremoni via sin Ipad. Han satt i Bergen, mens seremonien foregikk i Oslo.
 
– Hva var din opplevelse av å delta digitalt?
 
– Jeg sitter igjen med litt delte følelser. Av ulike årsaker var det ikke mulig for meg å kunne delta fysisk i seremonien. Skulle gjerne ha vært der.  Når da muligheten kom om å kunne delta digitalt ble det en måte å

kjenne seg inkludert selv om jeg ikke fysisk til stede.

– Når dagen kom hadde jeg forberedt meg, tent et lys og kledd meg fint. I respekt for både familie og for meg selv. På denne måten fikk jeg følelsen av å sitte sammen med dem, delta i hendelsen og dele sorgen med de som satt fysisk til stede. Etter at seremonien var over sendte jeg en hilsen til de nærmeste, og kunne gi uttrykk for mine inntrykk fra seremonien til familien. På denne måten følte jeg at jeg deltok nærmest på lik linje med de som var fysisk til stede.
 
– Mange vil forbinde ditt navn med din tidligere tjeneste som prest og biskop. Og du har lang erfaring i å veilede familier i en sorgsituasjon og du har undervist i sorgarbeid.  Har du noen tanker om bruk av digitale overføringer av seremonier når vi kommer dit at det ikke lenger er nasjonale begrensninger på antall som kan inviteres til å delta fysisk i seremonien?
 
– Streaming av gravferdsseremonien må ikke bli løsningen. Når vi igjen får anledning til å invitere alle som har anledning til å delta i seremonier må det være normalen. Det å møte opp er å vise at vedkommende har betydd noe for oss. Deltakelse og nærvær er viktig for sorgarbeidet, både for de etterlatte, men også for oss som deltar og det kan aldri erstattes av digitale løsninger
 
– Kan det være et supplement?
 
– Det er en mulighet som gir anledning til at enda flere får muligheten til å delta i gravferden. Som av ulike årsaker ikke kan være fysisk til stede. Det er den positive konsekvensen av den digitale utviklingen. Utfordringen ligger i at de som har anledning til å delta fysisk fortsatt bruker den muligheten, for felleskapet med fysisk møte mellom mennesker er det optimale.