Hvor digital kan døden bli?
Virker tittelen kjent? Ja, det var hovedtema på landsmøte i Virke Gravferd i Sandefjord 2016. Den gangen var det blant annet innføring av digitale minnesider på byråenes hjemmesider som var en nyvinning i bransjen. I tillegg hadde vi en engasjert Eirik Normann Hansen som så inn i krystallkulen på hvor den digitale veien ville gå videre i vår bransje. Så vidt jeg husker var vi ikke innom temaet på hvordan offentlig sektor kunne endre seg i digital retning.
Av Gunnar Hammersmark
Nå, fem år senere har regjeringen presentert en digitaliseringsstrategi som har satt seg «hårete mål» Det er Kultur og moderniseringsdepartementet (KMD) som har gitt Digitaliseringsdirektoratet ansvaret for prosjektet. Et av målene i denne strategien, Én digital offentlig sektor (2019–2025), er at «brukerne skal settes i sentrum gjennom mer sammenhengende tjenester basert på viktige livshendelser». Regjeringen har prioritert arbeidet med syv livshendelser hvor «Dødsfall og arv» er en av dem.
Bakgrunnen for målet om mer sammenhengende tjenester er at innbyggerne opplever dialogen med det offentlige som fragmentert og lite sammenhengende. Strategien viser til at «Brukerne må gå fra nettsted til nettsted for å skaffe seg informasjon og få utført digitale tjenester». Videre beskrives det at «Brukerne ønsker seg mer sømløse digitale tjenester, også i saker som går på tvers av virksomheter». (Én digital offentlig sektor, 2019).
Digitaliseringsdirektoratet fikk i tillegg oppdrag å lage en plan for det videre arbeidet med livshendelsen Dødsfall og arv. Planen skal inneholde konkretisering av arbeidet i 2021, samt en skisse av planene for arbeidet med livshendelsen frem mot 2025.
Virke Gravferd sitter med i styringsgruppen i arbeidet med Livshendelsen Dødsfall og arv.
Se for deg følgende scenario:
Når et dødsfall skjer, sender lege en elektronisk melding om dødsfall til Folkeregisteret og til dødsårsaksregisteret. Det utløser følgende:
Nærmeste etterlatte får automatisk en melding fra Tingretten, hvor alle relevante opplysninger
om arvinger og økonomisk status i dødsboet (Hentet automatisk fra siste ligning). Vedlagt er også en enkel, og forståelig informasjon om hvilke steg som videre skal gjøres. Et ordinært skifte skal kunne gjennomføres i løpet av dager.
Banker, forsikringsselskaper og eventuelle fagforeninger som også har mottatt melding om dødsfallet sender informasjon til nærmeste etterlatte om økonomisk oversikt og eventuelle utbetalinger.
Det kommer samtidig en melding fra NAV som forteller konkret om de økonomiske stønader som nærmeste etterlatte har krav på, og beløp på eventuell behovsprøvd stønad blir automatisk overført. I tillegg er en oversikt over andre fremtidige utbeta-linger fra NAV.
Fra et sentralt offentlig register blir det oversendt en oversikt over avdødes eventuelle skriftlige ønsker for gravferd som er registrert, og eventuelt opplysninger om oppbevart testament. Alt automatisk generert fra legens elektroniske melding om dødsfallet.
En enkel informasjon om valgmulighetene på gravferdsform og valg av seremoni
En oversikt over alle begravelsesbyråer i den regionen som etterlatte fritt kan velge blant, og som kan bistå med planlegging og gjennomføring av gravferden.
Det kommer også melding fra andre offentlige etater hvor avdødes navn har vært oppført.
Disse høye ambisjonene er konkretisert etter å ha intervjuet over 100 innbyggere fra hele landet og over 50 aktører som i det daglige er involvert i arbeid knyttet til livshendelsene dødsfall og arv.
At oppgaven er krevende, tror jeg alle kan være enig i. Det vil kreve samhandling og digitalisering på tvers av forvaltning og
forskjellige ikt systemer. Tidsrammen for å presentere en planskisse er til 2025.
Hva vil dette kunne bety for gravferdsbransjen? Det vil kunne endre noen av byråenes oppgaver med melderutiner, og at vår hovedoppgave i større grad ville bli planlegging sammen med etterlatte og gjennomføring av gravferden.
Oppstart av arbeid med digitalisering av gravplassektorens del av livshendelsen dødsfall og arv
Virke Gravferd er også invitert inn i styringsgruppen for dette arbeidet. Målet er å erstatte dagens papirbaserte skjema «Melding om dødsfall». Arbeidet ledes av Ola Asp som er engasjert i 40% prosjektstilling av departementet. I tillegg består styringsgruppen av representanter for gravplassmyndighetene, KA, og Digitaliseringsdirektoratet.
Dagens situasjon. Etter et dødsfall skal gravlegging eller kremasjon skje innen 10 virkedager. Fristen krever at det raskt skal
gå informasjon mellom etterlatte, gravferdsbyrå og lokal gravplassmyndighet. Skal avdøde kremeres, skal det også gå melding til politiet for å hindre ev. bevisforspillelse. Saksbehandlingen og informasjonsflyten rundt gravferd og gravlegging er i dag papirbasert med utgangspunkt i et skjema (V-0916) departementet har fastsatt. Den papirbaserte informasjonsflyten er tidkrevende, og skjemaet ivaretar ikke personvernet i tilstrekkelig grad. For det første vil et utfylt skjema spre personopplysninger ikke alle mottakere har behov for, som opplysninger om valg av seremoni, jf. personvernforordningen art. 9. For det andre benyttes ikke sikker elektronisk post av gravferdsbyråene og gravplassmyndighetene. SSBs befolkningsframskrivinger viser økte dødstall de kommende tiårene, fra dagens om lag 40 000 per år til om lag 60 000 på 2060-tallet. Digitalisering nå vil gi økte gevinster over tid.
Pilotprosjekt for nettbaserte oppslag mot Folkeregisteret
Dette er det tredje prosjektet knyttet til digitalisering i det offentlige arbeidet. Dette arbeidet ledes av Digitaliseringsdirektoratet og har som ambisjon å lage en enkel digital løsning på å få til et oppslag mot Folkeregisteret. Det finnes en løsning i dag som driftes av EVRY.
Tilgang til nettbaserte oppslag mot Folkeregisteret blir gitt via Alt Inn, og den optimale løsningen er at daglig leder av virksomheten kan gi tilgang for sine ansatte, slik at gravferdskonsulentene kan
søke opp og få bekreftet enkle personopplysninger til et gravferdsoppdrag. Dette kan bli viktig i å få raskt bekreftet at dødsfallet er meldt elektronisk av lege.
Arbeidet er i gang, og det har vært gjennomført et pilotprosjekt med noen aktører, blant annet fra gravferdsbransjen. Erfaringen så langt er at det gjenstår noe arbeid i å få løsningen til å fungere optimalt.
Elektronisk legeerklæring om dødsfall
Overgangen fra papirbasert legeerklæring om dødsfall til elektronisk innsendelse fra lege har vært i gang en god stund. Pr. 6.juni var det 6270 sykehus, institusjoner og leger som har tatt i bruk denne løsningen. Planen er at overgangen skal være fullført innen utgangen av 2022.
Den største endringen er at dødsfallet blir registrert i samme sekund som lege har sendt inn meldingen. Da blir også Folkeregisteret oppdatert om dødsfallet. Det er kun personopplysningene som blir registrert i Folkeregisteret, de øvrige opplysningene blir sendt dødsårsaksregisteret.
Det har oppstått noen få utfordringer med denne løsningen for gravferdsbransjen. Tidligere kunne vi se at lege hadde vært og synet avdøde, da legeerklæring og/eller bekreftelse fra lege lå på dødsstedet.
Når vi i dag blir kalt ut til å hente en avdød må vi basere oss på muntlige opplysninger fra etterlatte eller personalet på institusjon om at lege har vært og synet den døde. Vi
har en hendelse hvor avdøde ble hentet, og kremert før det ble oppdaget at lege allikevel ikke hadde vært og synet den døde. Ingen leger ville i etterkant konstate-re dødsfallet uten å ha sett avdøde, og løsningen i dette tilfelle ble at det måtte søkes om dødsformodningsdom.
Hvis byråene får tilgang til nettbaserte oppslag mot Folkeregisteret så ville denne situasjonen vært avklart og forhindret.
For de av dere som er interessert i å lese mer om elektronisk legeerklæring så har FHI laget en veileder til leger som gir god informasjon. Her omtales også de situasjoner hvor byråene trenger papirbaserte opplysninger, som f.eks. ved forsendelser ut av riket.
At det er i gang en offentlig digital utvikling som vil påvirke gravferdsbransjens oppgaver er med denne artikkelen dokumentert. Noe er allerede innført, men de store endringene vil ligge noen år frem i tid. Enkelte vil oppleve dette som litt skremmende, mens andre vil se frem til en mer sømløs digital dialog med det offentli-ge. Og ikke minst vil etterlatte oppleve dette som et stort fremskritt. Bare tenk tanken på å bli kontaktet av myndighetene uoppfordret med nødvendig og relevant informasjon som vil lette prosessen etter en livshendelse med dødsfall og arv.