Myndighetenes håndtering av koronapandemien
Regjeringen oppnevnte i april 2020 Koronakommisjonen for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonen avga sin rapport til statsministeren 14. april 2021.
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt denne rapporten på høring, og Virke Gravferd har gitt sin uttalelse med de erfaringene gravferdsbransjen har gjort seg under pandemien. Uttalelsen er delt, begravelsesbyråenes erfaringer og byråenes opplevelse av etterlattes erfaringer.
Byråenes egne erfaringer:
Mangel på tilgang til smittevernutstyr ble i starten av pandemien svært belastende. Gravferdskonsulenter som hentet på institusjoner, sykehus, og i private hjem hadde i en periode ikke nødvendig utstyr tilgjengelig, da helseinstitusjoner av leverandører ble prioritert. Utover året ble dette bedre, men vi har behov for norske leverandører av smittevernutstyr for å sikre tilstrekkelige leveranser.
Helsedirektoratet, FHI, helseforetak og legeforening ga uklar og motstridende informasjon om bruk av morsposer (likposer) når det var mistanke om, eller bekreftet Covid-19-dødsfall. I tillegg var det motstridende meldinger om muligheten for å åpne morspose slik at etterlatte kun få ta avskjed. Noen opererte med en fem dagers frist for å kunne åpne, mens andre var klare på at morsposen ikke skulle åpnes.
I starten av pandemien fantes det ingen unntak fra strenge restriksjoner på antall til gravferdsseremoni. Etter påtrykk fra mange forskjellige aktører ble dette innført etter hvert.
Det ble svært krevende å skulle planlegge gravferder med nasjonale forskrifter og anbefalinger, i tillegg til de kommunale reglene, spesielt når endringer ble innført på kort varsel. Vi måtte ofte kontakte etterlatte kort tid før gravferden for å be de redusere antall nær familie som var invitert til gravferd. Det var hjerteskjærende!
Som følge av strenge restriksjoner valgte mange etterlatte å velge bort seremoni. Hva dette vil medføre av senskader med en brutt sorgprosess kjenner vi foreløpig ikke til, men Psykologisk fakultet i Bergen v/psykolog Alte Dyregrov, gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt i tilknytning til dette. Virke Gravferd har støttet dette prosjektet økonomisk.
Byråene møtte etterlatte på telefon, på Skype/Teams eller på kontor med pleksiglass, med avstand og ingen fysisk kontakt. Å møte sørgende på denne måten ble en ekstrabelastning for ansatte og de etterlatte.
Begravelsesbyråer er definert som samfunnskritisk virksomhet, men ble ikke prioritert til tidlig vaksinering. Vi har erfart noen smittesituasjoner som satte hele arbeidsstokken i byrået i karantene. Våre ansatte er i beredskap hele døgnet, og henter på steder vi ikke vet noe om smitterisiko. Vi håper at vi for fremtiden blir høyt prioritert, på linje med våre kolleger i Sverige.
Byråenes opplevelse av etterlattes erfaringer:
I en sorgsituasjon å skulle ta beslutning på hvem av nær familie som kunne bli invitert til seremoni, og hvem som måtte velges bort, ble en sterk ekstrabelastning. Mange valgte bort seremonien
av den grunn. Noen valgte heller markeringer i forbindelse med urnenedsettelsen.
På grunn av strenge restriksjoner på sykehus og institusjoner fikk ikke etterlatte anledning til å ta avskjed med den døde. Mange pårørende fikk heller ikke være til stede ved avslutningen av livet, og flere døde alene på rommet.
Noen utsatte seremonien i håp om at det ville åpne seg mulighet om ikke så lang tid frem. Nå opplever vi at det er gått så lang tid at urner settes ned i grav uten seremoni.
At etterlatte heller ikke kunne arrangere minnesamvær etter seremoni ble en ekstra belastning. Minnesamvær er for mange en viktig del av gravferden.
Bruk av mye og kostbart smittevernutstyr påførte ekstra kostnader for etterlatte.
Et dødsfall er en unik hendelse i livet, og markering av levd liv er viktig for de etterlatte og deres sorgprosess.
Noen refleksjoner til slutt
Bruk av digitale verktøy har også medført positive endringer gjennom dette året. Konferanser med etterlatte på Teams har gjort det mulig for flere i nær familie, men bosatt på forskjellige steder, til å delta i samtalen.
Bruk av direktesendte seremonier på digitale flater har gitt flere mulighet til å kunne delta i gravferden når man av helsemessige eller andre grunner ikke har mulighet til å være til fysisk stede i seremonien.
Forskjellige regler i hver kommune, og forbud om å krysse kommunegrenser gjør det svært krevende å tilby gode løsninger for etterlatte som opplever dødsfall. Vi mener at nasjonale og regionale forskrifter og anbefalinger vil være lettere å forholde seg til.
I fremtidige situasjoner med strenge restriksjoner må unntak for gjennomføring av seremonier ha høy prioritet. Vi mener at unntak for gravferd bør utvides med hensyn til antall, så lenge alle øvrige smittevernregler følges.
Oss bekjent har det vært svært lite smittespredning i forbindelse med begravelser. Av de ca 45.000 seremoniene som har vært avholdt i Norge de siste 15 månedene, vet vi om én (omtalt) seremoni med dokumentert smittespredning. I tillegg har det blitt gjennomført smittesporing i forbindelse med noen få titalls seremonier. Det er derfor god grunn til å fastslå at de pålagte smitteverntiltakene har blitt fulgt, og har hatt god effekt.
Gunnar Hammersmark Direktør Virke Gravferd