Rapport om bårerom
Båreromskapasiteten for døde varierer mye fra kommune til kommune. Flere kan få problemer med å håndtere en økning i antall dødsfall. For eksempel på grunn av en pandemi.
Tekst: Kjetil S. Grønnestad
KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) sin rapport om bårerom publisert 3. september, viser ulik praksis for plassering av bårerom. I noen kommuner er de lagt til institusjoner som for eksempel sykehjem. Noen har det i tilknytting til gravplassen. Andre har begge deler. Jo større kommune, jo større sjanse for at det finnes bårerom i tilknytting til gravplassen.
Kun 2,3 prosent av respondentene svarte at deres kommune ikke har bårerom med kjøling. Må øke kapasiteten KAs undersøkelse viser at kun drøyt halvparten av forvaltningene tåler økt dødelighet over 30 prosent. Det antyder at flere kommuner uansett må styrke sin båre-/kjøleromkapasitet på grunn av den kommende eldrebølgen. Ifølge Statistisk Sentralbyrås hovedalternativ i deres befolkningseframskriving for 2016-2100, forventes antallet døde å øke fra 40 727 nå, til 55 300 i 2040 og 64 700 i 2060. Veksten blir størst i Akershus og Rogaland, mens Hedmark spås minst prosentvis vekst.
Foreløpig har ikke Covid-19 gitt nevneverdige utslag på dødeligheten, så 2020 representerer fortsatt en normalsituasjon.
– Det er ikke akutt behov, men vi må peke på beredskapsplanlegging. Hvis noen kommuner kun tåler 10 prosents økning, hva da når dødsfallene kommer i bølger, og ikke jevnt utover året? Noen kan få kapasitetsproblem i perioder, selv med en mindre årlig økning, poengterer Eirik Stople i KA, som sammen med Kjersti Kambestad analyserte svarene fra gravplassforvaltningene.
Unødvendig båretransport er et lite problem
Utilstrekkelig kjøleromskapasitet kan øke behovet for båretransport. Dette ser imidlertid ikke ut til å være noe stort problem nå. 9 av 10 respondenter har ikke inntrykk av at manglende kjøleromskapasitet gir mer båretransport enn nødvendig. For de største kommunene er ikke dette et problem. Det er de mellomstore kommunene, de med 10 000 – 50.000 innbyggere som rapporterer at dette kan være problematisk. Det gjelder 10 prosent av disse kommunene, der Vestfold og Telemark skiller seg ut ved at nesten 16 prosent av deres mellomstore kommuner mener utilstrekkelig båreromskapasitet øker behovet for båretransport.
En respondent kommenterer følgende:
«Begravelsesbyråene forteller iblant at pårørende må betale ekstra transport fordi det ikke er nok kjølekapasitet for kister i kommunen.»
Trenger bedre fasiliteter for smittesikkert stell
Besvarelsene spriker når det gjelder byråenes egne direkte behov, som rom som egner seg til stell og nedlegging av avdøde, og syning av avdøde. Praksis varierer mye fra kommune til kommune. Det samme gjelder kunnskapen om byråenes behov.
– Hver kommune må ha tilstrekkelig kjøleromskapasitet. Jeg tror ikke interkommunalt samarbeid er løsningen her, sier Eirik Stople fra KA, som har analysert besvarelsene til undersøkelsen om bårerom.
For mens kun to av tre forvaltninger har inntrykk av at gravferdsbyråene mener rommene for stell og nedlegging av avdøde i kommunen ivaretar behovet for hygiene og smittevern, oppgir hele en av fire forvaltninger at de ikke vet hva gravferdsbyråene mener om dette.
Dette antyder at det flere steder i landet er behov for mer samarbeid mellom kommune og byrå for å være sikker på at de byråansatte har trygge arbeidsforhold, samtidig som de pårørende har gode rom å ta sitt siste farvel med sine kjære.
Kommentarene til undersøkelsene viser at flere byrå har gitt uttrykk for at de ønsker bedre forhold, spesielt når det gjelder rom til smittesikkert stell av avdøde: «Det er ikkje rom for stell/nedlegging i tilknyting til bårerom. Det er heller ikkje laga eit slikt rom i tilknyting til sjukeheimen eller annan stad i kommunen. Byrå har etterlyst det.», «Gravferdsbyrå har reagert på at det ikkje vart laga eige rom til stell og oppbevaring av lik…» og «Byråene mener det kreves tiltak…».
Forholdene virker å være bedre når det gjelder å ha rom som egner seg til syning. Cirka 9 av 10 respondenter oppgir at det finnes egna rom for syning i egen kommune. Dette er, kanskje ikke så overraskende, best i de store kommunene. Alle kommuner med over 50 000 innbyggere har rom som egner seg til syning, mens kun 17 prosent av kommunene med færre enn 2500 innbyggere, har dette.
Ikke planer for lovendring
– Flere forvaltninger etterlyser klarere ansvarsfordeling i lovverket om hvem som skal ha ansvaret for god båreromskapasitet med tilfredsstillende kjøling. Er det fellesrådene eller kommunene, sier Stople. På spørsmål til Barne- og familiedepartementet, svarer de at de følger opp gravferdstjenesten under koronapandemien ved å be om regelmessige rapporter fra KA. De er kjent med at transport og lagring av kister for de fleste gravplassmyndigheter håndteres greit i dagens situasjon, men at det på sikt meldes om usikkerhet om kapasiteten. Foreløpig har departementet ingen konkrete planer for endringer i lovverket for å klargjøre hvem som har ansvaret for kjøleromkapasiteten.
FAKTA
KAs spørreskjema om bå-rerom (kapasitet, funksjon og ansvar) ble sendt til 351 kirkelige fellesråd og 5 kommuner med kommunal gravplassforvaltning. 265 besvarelser ligger til grunn for undersøkelsen.