Forventa levealder for en norsk kvinne er nesten 85 år, mens det for en norsk mann er 81,5 år. Dagens 80-åringer ble født på 1930-tallet, et tiår med svært få fødsler. Antallet barnefødsler steg drastisk etter krigen, og er årsaken til den kommende eldrebølgen.

Når etterkrigsgenerasjonen passerer forventet levealder for norske kvinner og menn, går det til slutt mot gravplassen som siste endeholdeplass. Unntaket er de som ønsker askespredning.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere befolkningsfremskrivninger med ulike premisser. Hvis man holder seg til «Hovedalternativet», antas det at antallet dødsfall på nasjonalt nivå, øker med 43 prosent fra 40 841 dødsfall i 2020 til 57 883 i 2050. (I 2020 var det 40 611 dødsfall, så SSB sin fremskriving lå nær fasiten).

– Årsaken til at antallet døde øker fremover, skyldes at befolkningen vokser. Det er flere som potensielt kan dø. På samme tid blir befolkningen eldre, og eldre personer har betydelig høyere sannsynlighet for å dø, forteller Stefan Leknes, forsker innen regionale befolkningsfremskrivinger hos SSB.

Forventer sterkest vekst i tilflyttingskommuner
SSB deler kommunene inn i seks grupper med ulik sentralitet, der Oslo og et par nabokommuner er de mest sentrale. De minst sentrale kommunene forventes minst vekst i antallet dødsfall, med «bare» 33-34 prosent flere dødsfall i 2050 enn i 2020. Det skyldes at aldringen av befolkningen allerede har kommet lengre i disse mindre sentrale kommunene.

Veksten i antall dødsfall i storbyer som Oslo og Bergen spås å bli lavere enn landsgjennomsnittet.

– Det skyldes at mange unge voksne flytter til de store bykommunene og får barn der, sier Leknes.

Trondheim og Stavanger vil ligge på landsgjennomsnittet, mens mange forstadskommuner kan forvente en betraktelig økning. Det skyldes flyttemønstrene. Ungdom flytter til storbyene og regionsentra. Når menn og kvinner møtes, ender det ofte med barn. Da flytter mange ut til en forstadskommune som tilbyr bedre plass til familieliv, og pendleravstand til jobben i byen.