Ulike rutiner for syning av avdøde
Kun leger kan stadfeste et dødsfall. Rutinene for hvordan dette gjøres i praksis, varierer fra sted til sted. Leger som kommer sent, eller som ikke kommer i det hele tatt, skaper merarbeid for flere gravferdsbyrå.
Tekst: Kjetil S. Grønnestad/Alf Bergin
Byråleder Pål Blix-Johansen hos Jølstad i Hammerfest har flere ganger opplevd at hvis noen dør på feil sted, eller til feil tid, blir den døde ikke synet innen rimelig tid. Et eksempel han nevner er mannen fra ei veiløs bygd, som døde om morgenen på nyttårsaften. Etter avtale med pårørende hentet byrået den avdøde og transporterte ham til et helsesenter for syning klokka 22.00 neste dag.
Lignende hendelser har flere ganger skjedd på en institusjon cirka 10 mil unna Hammerfest og med nærmeste døgnbemanna legevakt.
– Ved dødsfall på lørdag eller søndag hender det ofte at vi ikke kan hente avdøde før på slutten av dagen på mandag, for da har legen på det nærmeste legekontoret tid til å dra ut, sier Blix-Johansen.
Å ligge mange timer, kanskje dager, på et sykehjemsrom uten kjøling, gjør det vanskelig å holde lav nok temperatur for den avdøde.
Uverdig og sår ventetid
Problemet er ikke avgrenset til distrikter med lange reiseavstander. Det samme skjer i Drammen. Fred Løwe i Avskjed Begravelse synes de ansatte på institusjonene gjør alt i deres makt for å skape en fin og verdig ramme inn mot livets slutt. Likevel ser han flere tilfeller der den avdøde blir liggende lenge før en lege kan prioritere å undersøke den døde og utstede dødsattest.
– Først når dette er gjort, kan vi som begravelsesbyrå få tilgang på rommet. Man risikerer at den avdøde blir liggende på rommet i opptil 18 timer, også om sommeren. Ettersom timene går, starter de naturlige dødsprosessene. Det kan være sårt for de pårørende å overvære, sier Løwe.
Pål Blix-Johansen synes ikke det er verdig at en avdød skal ligge i mange timer på et rom uten kjøling. – Pårørende og de ansatte på institusjonen har gitt uttrykk for frustrasjon, sier han. Foto: Privat
Flytter den døde før dødsårsak er slått fast
Det er ikke bare Blix-Johansen i Hammerfest som opplever at man må frakte den avdøde til et legekontor eller legevakt for syning.
Marius Lie, daglig leder i Lie begravelsesbyrå på Sparbu mellom Steinkjer og Verdal, har flere ganger fått
problem med syning.
– Jeg husker en gang politiet kalte oss ut til Snåsa. Legevakten, som satt på Steinkjer fem mil unna, ønsket at vi skulle bringe avdøde dit. Dette ble utført i samråd med politiet den gang og endte med at avdøde ble sendt til Rettsmedisinsk institutt. Vi tok oss inn i boligen, hentet avdøde, uten at andre enn byrå var til stede, for så å kjøre til legevakt og videre til RMI. Det var ikke bra.
En en annen gang tok vi over gravferden til en avdød som var hentet av annet byrå via politiet. Legevakten hadde ikke rykket ut. Det viste seg at ingen lege hadde synet liket, og ingen ville skrive dødsattest.
Ifølge Fred Løwe kan den avdøde ligge på rommet i opptil 18 timer før syning av lege. – Skyl-des den etablerte rutinen en feilprioritering fra legen, eller skyldes det manglende leger på de kommunale institusjonene, undrer han. Foto: Karl Ture Sagen.
Familien måtte vente i 2-3 måneder på skiftet i Tingretten, og vi måtte til Statsfor-valteren, som påla legevakten å skrive lege-erklæring, for å ordne dette til slutt, sier Lie.
Også byrå i storbyen opplever at de må frakte avdøde til lege for syning. Ifølge Sissel Abbedissen, daglig leder i Abbedissen begravelsesbyrå i Bergen, kommer legen sjelden eller aldri når noen dør hjemme.
– Vi må kontakte politiet som rykker ut og gir oss klarsignal om alt ser naturlig ut. Ellers blir det en politisak. Så må vi innom Bergen legevakt og syne morset og få dødsattest. Det er som oftest lang ventetid på legevakten, sier hun.
Abbedissen skjønner at legen ikke gir dem førsteprioritet i en hektisk arbeidsdag, men legger til at ventetida hos legevakten utgjør en merkostnad for de pårørende, eller for NAV om det er snakk om transportstønad.
Prosedyre for håndtering av dødsfall i Kragerø, slår blant annet fast følgende:
- Lege skal konstatere dødsfallet.
- Uansett hvor dødsfallet skjer, skal lege kontaktes for å syne liket på det aktuelle stedet. Legen vurderer selv når han/hun kan komme dit og om politiet må varsles. Liket må ikke røres før dødsfallet er konstatert.
- Ifølge helsepersonelloven § 36 har legen meldeplikt til politiet ved unaturlig dødsfall. Liket skal ikke flyttes før politiet har gitt eksplisitt tillatelse.
– Det er selvsagt rimelig å forespørre fastlege eller legevaktlege om syning av den avdøde kan skje i hjemmet. Det sier seg selv at kapasitetshensyn med henhold til leiebil gjør at vi som regel vil be om at den avdøde transporteres til legevakten for syning og utstedelse av dødsattest, sier Trond Inselseth.
Avdødes rettssikkerhet
Hverken politi, sykepleier eller gravferdskonsulent kan stadfeste dødsårsaken. Spørsmålet blir derfor om det å flytte en avdød, før legen har stadfestet dødsårsaken, tjener den avdødes rettssikkerhet. Legen plikter å underrette politiet ved mistanke om unaturlig dødsfall. Men kan legen si dette med sikkerhet hvis den avdøde er blitt flyttet på?
– Det at lege ikke syner avdøde på dødsstedet, men et annet sted, opptil flere døgn etterpå, svekker avdødes rettssikker-het. Det er også en stor tilleggsbelastning for pårørende at avdøde ikke blir hentet i løpet av rimelig tid. I eksempelet fra Nyttårshelgen ville det blitt sen kveld dagen etter dødsfallet, altså 1,5 døgn, før politiet ville fått beskjed om mistenkelig dødsfall og kunne iverksatt en eventuell etterforskning, sier Blix-Johansen fra Jølstad i Hammerfest.
Livsynsåpen gravferd i kirken?
Syning av avdøde var et problem i Kragerø, men da de fikk på plass nye prosedyrer, bedret situasjonen seg betraktelig.
Tekst: Kjetil S. Grønnestad
– Problemet ble løst etter at vi fikk ny kommuneoverlege. Jeg ba om en samtale og la fram flere saker. Hun forstod både den praktiske og den formelle problemstillingen, og tok tak i utfordringen. Hun utformet klare rutiner ved dødsfall i kommunen, sier Øyvind Barland, daglig leder i Kragerø & Drangedal begravelsesbyrå.
Måtte syne ute på gata
Før de nye rutinene ble innført var det vanskelig å få legene til å dra ut for å syne. En gang opplevde Barland at legevaktlegen ikke rykket ut til en person som ble funnet død utendørs. Barland måtte selv, sammen med politipatruljen, kjøre den avdøde til legevakta for syning. Men først måtte de vente to timer på at legen skulle gjøre seg ferdig med pasientene.
– Både politiet og jeg var oppgitt, sier han.
En annen gang synet en fastlege den avdøde i bårebilen utenfor kontoret. Kragerø er en travel by om sommeren. Mange nysgjerrige kikket på det som foregikk. Etter det nektet Barland å bistå med flere slike visninger.
– Da de presset på, sa jeg at jeg i så fall kom til å ta med båren inn på venterommet hvis de krevde at jeg skulle komme til legens kontor, sier han.
Ny kommunelege utarbeidet faste prosedyrer
Erfaringen var at folk ble forskjellsbehandlet etter hvor de bodde i forhold til legekontorene. Legene rykket sjeldent ut ved brå eller uventa dødsfall i distriktene. Slik er det ikke lenger.
– I dag skjer det bare unntaksvis at vi bringer inn for syning. Hvis noen som er ukjent med reglene prøver seg, ber vi dem lese veiledningen fra kommuneoverlegen og eventuelt drøfte situasjonen med henne. Da kommer de som regel ut. Institusjonene ute i distriktene er veldig fornøyd med dette, sier Barland.
Han forstår at fastleger og legevaktleger har en travel arbeidsdag. Det er derfor problemet rundt syning må løses med faste rutiner.
– Jeg har hele tida ment at dette er et strukturelt problem, sier Barland som nå er fornøyd med hvordan ny kommuneoverlege skapte struktur for rutiner rundt syning av avdøde.
Rutinene i Kragerø sier rett ut at liket ikke skal røres før dødsfallet er konstatert. Det kan kun legen gjøre. Ikke sykepleier, ikke politi, ikke gravferdskonsulent.
– Mangelen på ambulerende legedekning påvirket ikke bare syning av mors, men enda mer pasienter på omsorgsboliger. Særlig ute i distriktene, sier Øyvind Barland, daglig leder i Kragerø & Drangedal begravelsesbyrå. Med nye rutiner på plass, har problemet med syning løst seg i hans område.
Foto: Kragerø & Drangedal Begravelsesbyrå
Fjernsyning ved forventa dødsfall
Hvis et dødsfall er forventa, kan legen syne den avdøde uten å dra ut.
TORE SKJELDRUM Ifølge gravferdskonsulent Tore Chr. Skjeldrum fra Borgersen Begravelsesbyrå i Kongsberg, er syning via Facetime en god løsning.
Foto: Borgersen Begravelsesbyrå.
Leger har travle arbeidsdager. Det er forståelig at man prioriterer levende pasienter framfor de døde. Å kjøre ut, kanskje flere mil, for å stadfeste et dødsfall tar tid. Derfor er det åpnet for at syning av lik, ved forventa dødsfall, kan gjennomføres ved elektronisk overføring av lyd og bilde. Og ved at annet helsepersonell bistår legen i nødvendige fysiske undersøkelser.
I et brev fra Helsedirektoratet 12. mars 2018, åpnes det for at syning av lik i visse situasjoner kan gjennomføres ved overføring av lyd og bilde:
«… Helsedirektoratet har forståelse for de utfordringer som lovkravet medfører og mener at den skisserte løsningen i visse tilfeller, og ved forventede dødsfall, kan dette gjøres allerede noen steder. Blant annet har Borgersen Begravelsesbyrå god erfaring med syning via link på Facetime med Kongsberg kommune.
– Det fungerer fint for oss, forteller gravferdskonsulent Tore Chr. Skjeldrum.
