Har fått et par henvendelser i det siste, fra forskjellige deler av landet, som setter fokus på en utfordring som bransjen fra tid til annen opplever.
Dødsfall i og utenfor institusjon, uten kjent etterlatte. I eksemplet under blir det veldig tydelig; Politiet blir kontaktet, men det blir ikke krevd rettslig obduksjon, dermed ingen politisak. Politiet gjør et søk i Folkeregisteret, uten resultat og avslutter videre søk.
Gravferdsloven definerer ansvar til kommunen der ingen andre sørger for gravferden. Den definerer også tidsrammen for gjennomføring av gravferd, 10 virkedager. Vi har et par eksempler i det siste hvor avdøde blir liggende på kjølerom i uker, uten at noen tar ansvar.
Her er den siste henvendelsen:
I løpet av den siste tiden (ca. 2 år) har det dukket opp i hvert fall fire saker i vårt distrikt der vi blir utkalt av politiet til å hente en avdød. Når da juristene finner ut at dette ikke blir noen politisak og at avdøde ikke skal obduseres, kjører vi vedkommende til et egnet kjølerom i den kommunen det gjelder.
Vanligvis blir vi eller et annet byrå deretter kontaktet av etterlatte og begravelsen finner sted.
Men i disse fire sakene så vi at avdøde ikke var hentet ut når vi var innom kjølerommet. Da begynte vi å nøste og ringte politiet. Politiet ga oss da svaret at siden det ikke ble noen politisak kan ikke de hjelpe oss videre. De har tatt et søk i folkeregisteret, men finner ingen etterlatte. Dermed anser de saken som avsluttet for deres del. Så har vi prøvd å nøste via lokale frivillighetssentraler eller hjemmesykepleien eller kommunen.
Til slutt har det som regel endt med at vi har ringt kommunen og meldt inn at det her er en sak uten etterlatte, som kommunen må ta ansvaret for.
Men etter mitt syn er det ikke riktig at vi skal ha dette ansvaret.
Så da er spørsmålet: hvem har formelt ansvaret for å finne etterlatte og melde saken til kommunen i tilfeller der det ikke finnes noen til å ta ansvar for gravferden?
Vi har vært i kontakt med departementet og har fått avklaring på dagens prosedyre og ansvarsforhold.
I Rundskriv fra Politidirektoratet fra 2007 om «Formidling av informasjon til pårørende ved brå død, ulykker, katastrofer og kriminelle handlinger» står følgende: «Ansvar for varsling av pårørende til omkomne eller savnet person tilligger politiet.
Etter politiinstruksen §10-6 og §12-2 har politiet ansvar for varsling av pårørende ved funn av lik, og når noen er savnet, skadet eller omkommet når dette skyldes eller kan antas å skyldes ulykke, kriminelle handlinger eller andre alvorlige hendelser. Politiet kan overlate formidlingen av dødsbudskapet til andre som f.eks prester eller helsepersonell.
I tilknytning til politiets varslingsansvar legges til grunn at helseforetak er ansvarlig for varsling til pårørende når dødsfall skjer på institusjon. Dette gjelder også dersom skadede dør i ambulanse under transport til sykehuset, eller etter ankomst til sykehuset.
Slik vi forstår denne instruksen betyr det at når dødsfall skjer på institusjon har helseforetaket et ansvar med å varsle pårørende. Men i de tilfeller hvor avdøde er innbragt av byrå til egnet sted for oppbevaring, ofte på en institusjon, tilligger det politiet å varsle pårørende. Det må også bety at ansvaret om å finne pårørende er politiets ansvar.
Gunnar Hammersmark
Bransjedirektør i Virke Gravferd