Gjør vi forskjell på hvem vi møter – ja det gjør vi nok. Det er helt naturlig at vi speiler de som sitter på andre siden av bordet og det tror jeg også er helt riktig av oss. Er det fru Hansen som har mistet mannen sin eller er et foreldrepar som har mistet barnet sitt? Er det Eva som har mistet sin kjære Liv eller er det Petter som har mistet mannen sin? Er det Jørgen Hattemaker eller Kong Salomo som er vår kunde/etterlatt. Hvilken tro eller religion? Har det noe å si? Jeg tenker at om du er skeiv, rik, fattig, kristen, muslim, drapsmann eller hvitsnippsforbryter har ingen betydning for hvordan vi møter deg. Vi skal nemlig møte alle med respekt og omtanke (og det tror jeg vi gjør). Vi skal utføre gravferden slik den avdøde og de etterlatte ønsker. Det er vår jobb og ja det er vår jobb å vise hva som er mulighetene, men vi skal heller ikke påvirke de etterlatte til noe de ikke ønsker (husk også det). Jeg har mange ganger i løpet av et langt yrkesaktivt liv møtt ting som har vært ukjent og utenfor min komfortsone, men det vil ikke si at jeg ikke kan være et medmenneske som viser respekt og omsorg. Min komfortsone utvider seg også stadig, heldigvis.