Nye alternativ til kistebegravelser
Når strengere krav om bevaring av jordbruksjord og natur, kombineres med økt antall dødsfall, må det tenkes kreativt for å sikre plass til alle på norske gravplasser. I stedet for å utvide antallet kistegravplasser, blir plassbesparende alternativ stadig mer aktuelle. Kremasjon er kjent. Nå kan også nye metoder testes ut.
Tekst: Kjetil S. Grønnestad
Gravplasslovens siste endring, som trådte i kraft 1. juli i år, sier følgende:
«Departementet kan etter søknad fra en gravplassmyndighet gi forskrift som tillater tidsbegrensede avvik fra regler gitt i eller i medhold av loven her. Forsøket kan ikke stride mot § 1 første ledd eller mot hensynet til gravplassenes orden og verdighet.»
Med det åpnes det opp for å teste ut alternativ til kistebegravelser og kremasjon. Hvilke teknologier det kan søkes om sies det ikke noe om.
Løses opp i lut
Runar Frømyhr, daglig leder i Fusofu Group AS, jobber med å få metoden «vannkremasjon» godkjent i Norge.
Når en avdød skal «vannkremeres», legges vedkommende i en beholder fylt med vann tilsatt 5 prosent kaliumhydroksid. Dette er en sterk basisk oppløsning, altså en form for lut. Beholderen settes under trykk og væsken varmes opp til 150-160 grader. På grunn av trykket, vil ikke vannet koke til tross for temperatur godt over kokepunktet.
Etter 4-5 timer er bløtvevet løst opp. Det som er igjen er steril væske og blekede knokler.
Prosessen avsluttes med at beinrestene pulveriseres i en kremulator, som etter en ordinær kremasjon. Den sterile væsken tilsettes syre for å få nøytral ph-verdi, før den slippes ut i avløpet.
Denne kjemiske prosessen med å løse opp organisk vev i en basisk oppløsing kalles alkalisk hydrolyse. Når metoden brukes til å løse opp døde dyr eller mennesker, kalles den ofte for vannkremasjon. Dette er tillatt flere steder i USA og Canada.
Ifølge Frømyhr er prosessen helautomatisk, den skjer i et lukket anlegg, og er enkel å operere på en trygg måte. Anlegg for vannkremasjon vil koste mellom 8-10 millioner kroner, krever kun rundt 70 m2, og kan i prinsippet inkluderes i eksisterende bygg.
– Vannkremering vil håndtere flere døde med mindre bruk av energi, mindre forurensing og lavere klimaavtrykk, sier Frømyhr.
Positiv, men betenkt
Daglig leder av Svanholm & Vigdal gravferd i Trondheim, Lars Erik Svanholm, er både positiv og betenkt over de nye alternativene til kremasjon. Når det gjelder vannkremasjon, er han skeptisk til at det organiske materialet etter en vannkremasjon skal tømmes ut i avløpet.
– Vil det gå rett i kloakken? Og hvordan vil samfunnet reagere på dette? Det har nå tatt over 100 år å få det norske folk til å akseptere kremasjon. Og av plasshensyn er kremasjon det de fleste kommuner ønsker, sier han.
Hvis vannkremasjon som alternativ til kremasjon skulle få en dårlig start med negativt omdømme, frykter han det kan føre til økning i antallet kistebegravelser, selv om dette tar mye areal.
Hvis han skal velge et alternativer til kremasjon selv, er det promession (frysetørring), opprinnelig presentert i Sverige, som er hans foretrukne metode.
– Da dusjes kroppen i flytende nitrogen og vibreres i stykker til pulver. Dette gjør nedbrytingen rask og du får ikke problemet med hvor det organiske havner, sier Svanholm.
Et anlegg gjøres klart for vannkremasjon. Foto: Resomation
Ifølge nettsiden til WFN (worldfuneralnet. com) er «frysetørring» en akseptert metode i Sverige, UK (Skottland, England og Wales) og Sør-Korea.
De sier også at nye begravelsesmetoder alltid trenger tid, ikke minst juridiske forhold. Men, de ønsker at promession skal bli et bærekraftig alternativ til de begravelsesformene vi tradisjonelt kjenner til.
– Vannkremering vil håndtere flere døde med mindre bruk av energi, mindre forurensing og lavere klimaavtrykk, sier Runar Frømyhr, daglig leder av Fusofu Group AS. Foto: Alf Bergin
Steril prosess
Frømyhr forstår at å introdusere nye metoder å behandle avdøde på, kan føles både uetisk og være vanskelig følelsesmessig.
– Det er en ny måte å tenke på, og kan nok føles vanskelig å akseptere. Det må vi ha forståelse for, og vi må gi publikum så mye relevant informasjon som mulig, sier han.
Han framholder at vannkremasjon er miljøvennlig ved at det krever relativt lite energi, at det ikke forurenser til luft, og at alle implatater, enten av metall eller silikon, forblir like hele. De steriliseres i prosessen og kan sorteres ut for gjenbruk eller gjenvinning.
Dessuten etterlater vannkremering 25 – 30 prosent mer beinrester enn etter en flammekremering.
Når det gjelder problematikken med å sende restvæsken i avløpet, viser han til undersøkelser fra utlandet, blant annet en rapport fra det nederlandske forskningsselskapet TNO som konkluderer med at denne væsken, utenom vann og kaliumhydroksid, kun inneholder oppløste organiske forbindelser som sukker, aminosyrer, salter og fettsyrer. Væsken inneholder hverken DNA eller RNA etter den avdøde.
Lars Erik Svanholm tror ikke nye teknologier gir noen revolusjon. – Tradisjoner er vanskelige å endre. Det betyr at for byrå som skulle tilby slike alternativ, ville det ta lang tid før dette lønner seg, sier den daglige lederen av Svanholm & Vigdal gravferd i Trondheim. Foto: Alf Bergin
Søknad må oppfylle departementets krav
Gravplassmyndighetene som skal søke Barne- og familiedepartementet om å prøve ut nye metoder, trenger ikke bruke noe spesielt søknadsskjema. Men enten det ønskes å prøve ut vannkremasjon, hurtigkompostering eller promession, oppgir departementet at følgende vil vektlegges i søknadsbehandlingen:
«Sentrale spørsmål som ein søknad må seie noko om og som departementet vil vurdere nærare i si sakshandsaming, er miljøkonsekvensar som energibruk og forureining, tryggleiken for dei tilsette, stabil drift og etiske og verdige tilhøve, som at leivningane blir brotne ned og haldne fråskilde. Departementet vil elles kunne stille vilkår om evaluering av slike forsøk.», ifølge merknadene til lovframlegget.
Så langt har ikke departementet mottatt noen slike søknader.
Det blir rundt 25-30 prosent mer beinrester etter en vannkremasjon enn etter en vanlig kremasjon. Knoklene blekes under behandlingen. Foto: Resomation
