Er døden blitt triviell?
Jølstad begravelsesbyrå og VID Vitenskapelige høgskole inviterte til fagkveld, hvor tema for kvelden var om eksponeringen av døden i media fører til at døden blir triviell, om det påvirker oss når vi opplever dødsfall i nære relasjoner, og hvordan vi gjennomfører gravferdsseremonien.
Knut Andersen viste en modell av hvordan døden påvirker oss.
Tekst: Åse Skrøvset
Til å svare på disse spørsmålene var en rekke fagpersoner invitert, Knut Andersen, sosionom og høyskolelektor ved VID, Eline Mehren Løvaas, senior gravferdskonsulent hos Jølstad, Frode Hansen, ansvarlig redaktør i Dagbladet og Øystein Buer, sykehusprest ved OUS Rikshospitalet.
Jan Willy Løken, daglig leder i Jølstad ledet samtalen og ønsket velkommen til det åpne møtet som var det niende i rekken av slike møter. Han innledet med å si at hvordan mediene snakker om katastrofer har endret seg og at vi i dag utsettes for en massiv informasjonsstrøm med mange sterke fortellinger. Medielandskapet er i dag mer sammensatt enn tidligere med både redaktørstyrte og sosiale medier. Hva gjør dette med oss?
Står vi i fare for at døden blir triviell? Hvordan påvirker det oss og hvordan vi gjennomfører gravferdsseremonier?
Samtalen startet med å snakke om hvordan nyhetsdekningen av døden påvirker oss. Knut poengterte at vi er forskjellige og påvirkes på ulikt vis. Han hadde med en modell for å illustrere at når døden er nær påvirkes vi sterkere enn når døden er lengre unna. Øystein trakk fram at vi ikke kan ta alt inn over oss, og det forutsetter at vi er bevisste i vårt møte med media.
Frode fikk spørsmålet om hvilke hensyn media tar når de gjør sine vurderinger. Han trakk fram at det er en kontinuerlig balansegang mellom hva de skal vise og hva de skal holde tilbake. Pressen har et strengt etisk regelverk gjennom Vær-varsom-plakaten. Redaksjonene får kontinuerlig tilsendt bilder og filmmateriale som ikke kan publiseres.
Dagbladet alene har 150 nyhetsoppslag på forsiden hver dag, det betyr at det er mange vurderinger som skal tas på kort tid.
På spørsmålet om nyhetsbildet preger de som er alvorlig syke, pårørende og etterlatte, var Øystein og Eline enige om at de i liten grad er opptatt av dette. Øystein trakk fram at ekte møter er viktig når noen står i en krise, fagpersoner må tørre å møte folk der de er. Samtalen gikk videre til å handle om at vi mangler et språk for å snakke om døden. Knut hevdet at vi må bruke ordet død, ikke omskrive det til han sovnet inn eller hun har forlatt oss. Eline svarte med å si at ved utforming av dødsannonser erfarer de at mange ikke vil bruke ordet død. Deres rolle blir å veilede og kanskje få de på andre tanker.
Paneldeltakerne Øystein Buer, Frode Hansen, Eline Mehren Løvaas og Knut Andersen sammen med Jan Willy Løken som ledet samtalen
Frode fulgte opp med å si at det hersker en berøringsangst i pressen. Tidligere var det flere detaljer og mer direkte språkbruk i omtalen av døden.
Samtalen dreide videre til å handle om hvordan vi håndterer døden i helsevesenet. På den ene siden har vi livsforlengende behandling, og på den andre siden aktiv dødshjelp. Hva gjør det med hvordan vi forholder oss til døden? Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Øystein trakk fram begrepet «posttraumatisk vekst» som beskriver hvordan forskjellige sykdomsbelastninger og alvorlige hendelser kan styrke en persons identitet og ha andre positive følger for nære relasjoner og en større verdsettelse av livet. Det holder imidlertid ikke å se på nyhetene om krigen i Ukraina for å kunne oppleve slik vekst. Knut var raskt ute med å si at vi må være forsiktig med hvordan vi omtaler dette da tapet som følge av alvorlig sykdom er større enn veksten. Øystein poengterte at det at en døende kan få en personlig vekst og finne mening vil være et viktig moment å trekke fram i diskusjonen om aktiv dødshjelp.
Frode kom inn på at ved å utvise åpenhet om personlige kriser vil kunne hjelpe andre i tillegg til å hjelpe deg selv. Han trakk fram en konkret historie om et foreldrepar som valgte å være åpen i media om at deres datter på 12 år hadde tatt sitt eget liv.
Eline svarte på spørsmålet om hvordan veilede etterlatte som skal planlegge en gravferd. Hun svarte at gravferdskonsulenter må balansere mellom det å være en selger og rådgiver. Det er viktig å møte folk der de er og veilede dem ut fra deres behov.
Hvilke konsekvenser får det at døden eksponeres i media? Knut fortalte en historie om to gutter som satt hjemme og ventet på moren som skulle komme hjem da det dukket opp en sak i den digitale lokalavisen om en trafikkulykke med dødelig utfall. De kjente igjen bilen til moren på bildet og skjønte at hun kunne være død. Frode fortalte at dette var et klart presseetisk overtramp. De skal spørre Politiet om alle nære etterlatte er varslet før de publiserer en sak. Han snakket videre om at pressens omtale av selvmord har endret seg fra å være en ikke-sak til at de nå skriver om det, men har en nøktern framstilling. Det er usikkerhet rundt smitteeffekten av å skrive om slike saker, noe som gjør det krevende.
Hvordan slike saker omtales blir derfor viktig. Øystein nevnte at for mange etterlatte vil syningen være viktig. Det er først da de forstår at det virkelig er sant. Konkretisering av døden er helt nødvendig for mange.
Jan Willy stilte spørsmålet om hvilken innvirkning døden som et stadig nærværende tema kan ha på barn og unges forhold til livet, og om det kan skape et følelsesmessig klima der døden enten overdrives eller bagatelliseres. Frode svarte at han er mest bekymret for at vi ikke stopper opp og tar inn over oss det viktigste. Vi kan bli avstumpet når vi vi jobber mye med alvorlig sykdom og død mente Øystein. Det er derfor viktig å kjenne sin egen begrensning. Vi kan ikke hjelpe alle og det å jobbe tverrfaglig i møte med sykdom og død er viktig.
Som avslutning på møte ble spørsmålet om hva som påvirker vår evne til å håndtere døden reist. Knut mente at døden ikke er triviell når den kommer nær nok. Det å møte døden gjør noe med oss, vi setter mer pris på livet.
Samtalen var innom mange viktige temaer knyttet til døden og de kompetente paneldeltakerne bidro med nyttig kunnskap og fine refleksjoner.