Samtale med forfatteren Hilde Hodnefjeld
Hilde Hodnefjeld har skrevet og illustrert barneboken Georg og kjelleren. Vi tok en prat med forfatteren for å få vite mer om bakgrunnen for boken.
Tekst: Åse Skrøvset Foto: Trond Bredesen
Hovedpersonen i boken, Georg, vokser opp i et begravelsesbyrå og handlingen er i stor grad knyttet til begravelsesbyrået. Vi spurte Hilde om hvor hun fikk inspirasjon til å skrive en barnebok om et begravelsesbyrå.
Hun hadde lyst til å skrive om noe som barn liker. Da tenkte hun på forfatteren Jørgen Lier Horst og hans bøker om et detektivbyrå. Ut av dette kom ordspillet, detektivbyrå – byrå – gravferdsbyrå.
– Jeg ville skrive en bok som var både spennende og morsom sier forfatteren.
Gravers begravelsesbyrå og småbyen byrået ligger i ble et univers som gjorde det mulig å få til dette. Boken utviklet seg imidlertid annerledes og det ble ingen krim. Georgs evne til å snakke med lik var en evne som kom til underveis. Det blir en del komikk ut av dette, og stemningen i boken er tilforlatelig og ikke trist.
Boken er full av illustrasjoner og beskrivelser av både begravelsesbyrået og et krematorium. Noen fantasifulle påfunn til tross, mye virker troverdig og vi spør Hilde hvordan hun har du gjort reseach til boken.
Hun forteller at hun har hatt sommerjobb på Gamlebyen og Vestre tidligere og vært i mange begravelser, men dette var ikke tilstrekkelig.
– Det satt langt inne, men jeg tok kontakt med et begravelsesbyrå forteller Hilde.
Morgenen etter stilte hun opp hos Jølstad på Grefsen. Der møtte hun Pål Jølstad som har vokst opp i et gravferdsbyrå. Der hjalp han til fra han var ganske liten, og han kunne fortelle masse om hvordan det var. Hilde fulgte Pål gjennom en hel arbeidsdag og lærte mye om byrådrift. I den lange svarte bilen på vei til sykehjemmet fikk hun høre mange historier og på sykehjemmet observerte hun at avdøde ble stelt og lagt i kisten. Forfatteren fikk hjelpe til å skru igjen kisten. De tankene hun fikk da om at vi er de siste som ser avdøde, overførte hun til Georg i boken.
Da hun satt og skrev om karakteren Werner som jobber på krematoriet forsøkte hun å finne informasjon om krematoriedrift på nettet, men endte opp med å ringe Haslum krematorium i Bærum. En time seinere satt hun på en stol og så på krematøren Jørn som pratet og forklarte om hvordan en kremasjon foregår. Til alt overmål lignet Jørn på den karakter som Hilde hadde skapt i sin bok!
Boken skildrer en del forhold som ikke er i tråd med regelverk og praksis, for eksempel en askeurne som står på kjøkkenbenken hos familien Graver. Vi lurer på om forfatteren har tenkt på om boken kan gi inntrykk av at gravferdsbransjen er en useriøs bransje.
– Jeg tror barn skjønner at dette bare er en historie. Og det med urnen var et unntak, den var på vei ned i kjelleren. Det var en glipp at den stod på kjøkkenet kommenterer forfatteren.
At familien Graver bruker feilproduserte urner til å oppbevare matvarer i, tenker hun er et miljøvennlig valg. Selv brukte hun en urne til å servere twist fra under en boklansering!
Hilde tror at boken kan bidra til at barn kan få svar på spørsmål de har om døden og at den kan inviterer til samtaler om døden. Hun sier at både barn og voksen kan få vite mye om gravferder og krematorier de ikke visste fra før.
– Vi kan ta rotta på døden med humor. Gjøre den mindre farlig sier hun.
Dette er noe hun har tenkt mer og mer på etter hvert som hun utviklet karakteren Georg og hans univers.
Vi er nysgjerrige på hvilket inntrykk Hilde har fått av gravferdsbransjen og folkene som jobber der.
– Helt seriøst, hvis jeg ikke kunne leve av å være forfatter kunne jeg tatt meg en jobb i et begravelsesbyrå svarer hun.
Hilde fikk være med på morgenmøte i byrået og så hvor godt de ansatte tok vare på hverandre.
Noen må gjør jobben og hun tror at det krever noen spesielle mennesketyper. Hun opplevde at de ansatte i byrået opptrådde respektfullt både ovenfor de døde og de etterlatte.
Vi lurer på om det vil komme flere bøker om Georg og Gravers begravelsesbyrå-
– Jeg er i gang med bok nummer to. I den er det ikke en død lillesøster, men en mumie sier Hilde.
Hun har lyst til å søke den kulturelle skolesekken om å få reise rundt i landet, besøke barn og fortelle om Georg og Gravers begravelsesbyrå. Georg kan snakke med mumien i bok nummer to. og boken vil blant annet ta opp det etiske rundet det å stille ut en mumie. Mumien er dessuten frastjålet en amulett som hun må ha når hun skal reise over til dødsriket så her blir det også et mysterium som må løses. Hun mener bøkene om Georg vi være et godt grunnlag for refleksjoner om både livet og døden. Kanskje tar hun med deg en urne, det er det ikke mange som har sett før!