Hva betyr nærmeste naturlige gravplass?

I Folketrygdlovens §7-3, Nærmeste naturlige gravplass står det: Det ytes bare stønad for transport i Norge og bilandene til nærmeste naturlige gravplass ved den avdødes bosted, inkludert transport i forbindelse med kremasjon. Stønad ytes dersom transporten overstiger 20 kilometer.

Gunnar Hammersmark

Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med fradrag av en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad.11. Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

Virke Gravferd har utfordret Styringsenheten i NAV på tolkning av hva som er nærmeste naturlig gravplass.

Etter vårt syn må gravplassmyndighetenes definisjon i den enkelte kommune ligge til grunn. Det kan være flere nærmeste naturlige gravplasser i noen kommuner, basert på avdødes adresse. Det står ikke nærmeste geografiske gravplass, og det vil av den grunn være enkelte tilfeller hvor nærmeste naturlige gravplass ligger litt lenger unna, men innen kommunens grenser.

En fersk dom i Trygderetten gir et godt innblikk i vurderingene, og med godkjennelse fra familien gjengir vi kjennelsen.

KJENNELSE
Mary Hildeborg Nilsen, født 20. oktober 1926, sitt dødsbo ved Gunn Bjørnstad, satte den 21. juni 2020, fram krav om krav om båretransport. NAV Familie- og pensjonsytelser Bergen innvilget kravet i vedtak av 21. august 2020, men avkortet stønad med kr 7 420 for ekstrautgifter til leie av ferge. Etter klage ble vedtaket stadfestet av
NAV Klageinstans i vedtak av 22. mars 2021. Mary Hildeborg Nilsens dødsbo har anket dette vedtaket inn for Trygderetten ved erklæring av 27. april 2021.

NAV Klageinstans har vurdert det påankede vedtaket på nytt i samsvar med trygderettsloven § 13, men har ikke funnet grunn til å endre vedtaket. NAV Klageinstans har forberedt saken for behandling i Trygderetten og har utarbeidet et oversendelsesbrev med en framstilling av saksforholdet og partenes anførsler. Oversendelsesbrevet er datert 6. juli 2021.

Den ankende part har fått tilsendt kopi av oversendelsesbrevet med frist for å uttale seg, men har ikke kommet med ytterligere merknader i saken.

Ankesaken ble sendt til Trygderetten 2. august 2021.

Retten har senere mottatt omkostningsoppgave fra begravelsesbyrået, som dødsboets fullmektig, av 24. august 2021.

PARTENES ANFØRSLER
Den ankende part, Mary Hildeborg Nilsens dødsbo, har opprettholdt kravet om full stønad til båretransport til familiens gravplass.

Ankemotparten har oppsummert den ankende parts argumenter og påstand slik i oversendelsesbrevet:

«Den ankende parts argumenter og påstand Den ankende part v/ fullmektig hevder at søknaden må innvilges i sin helhet. Avdøde er gravlagt på Langøy kirkegård, hvor avdødes ektefelle er gravlagt. Langøy var avdødes tidligere bosted.

Denne gravplassen forvaltes av Kragerø kirkelige fellesråd som etter egne retningslinjer gir alle innbyggere i Kragerø fri rett til å benytte denne gravplassen.

Byrået viser til at dette har vært vanlig praksis tidligere, og at NAV alltid har dekket dette. Den ankende part mener at det eneste naturlige gravsted for avdøde er ved siden av sin ektemann på Langøy kirkegård, dermed er leie av ferge en nødvendig utgift i forbindelse med båretransporten.

Den ankende part har lagt ned påstand om at klageinstansens vedtak blir omgjort, slik at det innvilges full stønad til båretransport til familiens gravplass.»

Ankemotparten, NAV Klageinstans, har i oversendelsesbrevet lagt ned påstand om at det påankede vedtak stadfestes og har anført:

«NAV Klageinstans har tatt det påankede vedtak opp til full ny prøving.

Etter Folketrygdloven§ 7-3 annet ledd første setning ytes det bare stønad til båretransport til nærmeste naturlige gravplass ved avdødes bosted. Som avdødes bosted regnes det stedet der avdøde var registrert i folkeregisteret på tidspunktet for dødsfallet. Dette følger av langvarig praksis og stadfestes av Trygderetten. Etter gjeldende regler er det utgiftene til rimeligste naturlige transport-måte og transportvei som regnes som nødvendige.

Dødsfallet fant sted 27. mars 2020. Søknaden på båretransport er delvis innvilget, da avdøde ikke ble transportert til nærmeste naturlige gravplass i forhold til sitt bosted. Ved dekning av utgifter til båretransport tas det bare hensyn til det beløp det ville koste å transportere båren til nærmeste naturlige gravsted i forhold til det sted hvor avdøde var bosatt på tidspunktet for dødsfallet. Som avdødes bosted regnes det stedet der avdøde var folkeregistrert på tidspunktet for dødsfallet. I dette tilfellet var avdøde folkeregistrert i Kirkegata 14, Kragerø på dødsfalls-tidspunktet.

Det kan gjøres unntak fra denne regelen dersom siste registrering i folkeregisteret utelukkende skyldes at avdøde oppholdt seg på institusjon eller var pleietrengende og måtte bo hos slektninger.

Vi kan ikke se at unntaksregelen kommer til anvendelse. Etter gjeldende regler er det kun utgiftene til rimeligste naturlige transportmåte og transportvei som regnes som nødvendige. Ekstrautgifter som påløper på grunn av spesielle ønsker fra familie dekkes ikke. Dette gjelder for eksempel dersom det velges en annen gravplass eller et annet seremonisted enn det som er naturlig i forhold til det sted der avdøde var folkeregistrert som bosatt.

Den ankende part mener at det eneste naturlige gravsted for avdøde er ved siden av sin ektemann på Langøy kirkegård, dermed er leie av ferge en nødvendig utgift i forbindelse med båretransporten. Avdøde har blitt transportert til Langøy kirkegård. Det er klart at det ikke er nærmeste naturlige gravsted. I dette tilfellet er nærmeste naturlige gravsted i Kragerø kirkegård.

Unntaksbestemmelsen anvendes der begravelsesbyrået ligger slik til at bårebilen må tilbakelegge en avstand som overstiger 20 km for å nå frem til dødsstedet. Avstanden mellom byrået og dødsstedet er over 20 km. Unntaksbestemmelsen kommer derved til anvendelse. De nødvendige utgifter til båretransport utgjør 9.240 kroner. Det trekkes fra en egenandel på 2.473 kroner (10 prosent av full gravferdsstønad etter paragraf 7-2). Stønaden til båretransport utgjør dermed 6.767 kroner. Folketrygden kan ikke yte stønad for transporten til Langøy kirkegård og den utbetalte stønaden avkortes derfor med utgiftene for leie av ferge, som i denne saken var 7 420 kroner. Vi kan ikke ta stilling til hva en enkeltperson nevnt i anken har fått innvilget.

NAV Klageinstans vurderer at det var riktig av NAV å delvis innvilge båretransport i vedtak av 21. august 2020, da avdøde ikke ble transportert til nærmeste naturlige-gravplass i forhold til sitt bosted. Dette går fram av folketrygdloven§ 7-3, med tilhørende retningslinjer/rundskriv.

NAV Klageinstans finner etter dette at det påankede vedtaket av 22. mars 2021 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis. NAV Klageinstans legger derfor ned slik påstand: Vedtak av 22. mars 2021 stadfestes.»

RETTENS BEMERKNINGER
Retten skal ta stilling til om vilkåret for full stønad til båretransport er oppfylt. Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) § 7-3 lyder slik:

«Stønad til båretransport
Stønad til dekning av nødvendige utgifter til båretransport ytes etter denne paragrafen når et medlem dør i Norge eller i et norsk biland. Det samme gjelder når et medlem nedkommer med et dødfødt barn som blir gravlagt.

Det ytes bare stønad for transport i Norge og bilandene til nærmeste naturlige gravplass ved den avdødes bosted, inkludert transport i forbindelse med kremasjon. Stønad ytes dersom transporten overstiger 20 kilometer.

Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med fradrag av en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad.11

Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

Forskriften § 3
1120 kilometer-grensen i lovens § 7-3 andre ledd kan fravikes når

a) nærmeste begravelsesbyrå ligger slik til at bårebilen må tilbakelegge en avstand som overstiger 20 kilometer for å nå fram til dødsstedet, eller

b) det er nødvendig å benytte ferge og ventetiden av den grunn blir på minst 2 timer, eller

c) ferge må chartres fordi det ikke er mulig å benytte rutegående ferge.11

Fra NAVs rundskriv:
«§ 7-3 Andre ledd første punktum
– Transport innen Norge og bilandene
Det ytes bare stønad for transport som foregår i Norge og mellom bilandene og Norge. Transport av båre til gravplass i utlandet kan ikke dekkes etter denne bestemmelsen, og heller ikke transport av båre fra dødssted i utlandet til gravplass i Norge. Se for øvrig § § 7-4 og 7-5.

Nærmeste naturlige gravplass
Ved dekning av utgifter til båretransport tas det bare hensyn til det beløp det ville koste å transportere båren til nærmeste naturlige gravsted i forhold til det sted hvor avdøde var bosatt på tidspunktet for dødsfallet.

Ulike tros- og livssynssamfunn har ulike skikker for gravlegging. Båretransport kan dekkes til den nærmeste passende gravplassen i Norge som det etter skikkene i den avdødes tros- og livssynssamfunn er naturlig å bli gravlagt.

eller sikring/forvaring, eller at vedkommende var pleietrengende og av den grunn måtte bo hos slektninger. Var avdøde 80 år eller eldre og oppholdt seg hos slektninger, legges det til grunn uten nærmere vurdering at vedkommende var pleietrengende. I slike tilfeller dekkes transportutgiftene til det tidligere registrerte ordinære bostedet. Tilsvarende kan gjelde hvis avdøde var pendler, og pendlerstatus var akseptert av ligningskontoret.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i rundskriv gitt nærmere retningslinjer for praktisering av bestemmelsen. Her fremgår det bl.a.:

«Ved dekning av utgifter til båretransport tas det bare hensyn til det beløp det ville koste å transportere båren til nærmeste naturlige gravsted i forhold til det sted hvor avdøde var bosatt på tidspunktet for dødsfallet.

Med stedet der avdøde var bosatt menes som hovedregel det sted der avdøde var folkeregistrert som bosatt. Det kan gjøres unntak dersom den siste folkeregisterføringen utelukkende skyldes institusjonsopphold, herunder soning av fengselstraff eller sikring/forvaring, eller at vedkommende var pleietrengende og av den grunn måtte bo hos slektninger.

I slike tilfeller dekkes transportutgiftene til det tidligere registrerte ordinære bostedet. Tilsvarende kan gjelde hvis avdøde var pendler, og pendlerstatus var akseptert av ligningskontoret.»

Retten er kommet til et annet resultat enn ankemotparten, og vil bemerke: Bestemmelsen i § 7-3 fastslår at det kun ytes stønad til båretransport fra avdødes bosted til nærmeste naturlige gravplass. Begrepet bosted er ikke definert i bestemmelsen.

I følge NAVs rundskriv til bestemmelsen skal bosted, som hovedregel, være det sted avdøde var folkeregisterført. Det kan ifølge rundskrivet gjøres unntak fra hovedregelen i nærmere angitte tilfelle.

Rundskrivet angir ikke om unntakene er ment å være uttømmende eller kun en eksempelsamling. Det fremgår heller ikke hvilke hensyn som tilsier at det skal gjøres unntak i akkurat disse tilfellene. Retten antar at hovedhensynet er at det folkeregistrerte bostedet er oppstått som en nødvendig følge av de nevnte institusjons-opphold, for å skaffe arbeid eller for å ha mulighet for å få pleie hos nærstående som bor utenfor egen bostedskommune.

Retten vil innledningsvis bemerke at rundskrivet ikke er bindende for Trygderetten.

Retten legger til grunn som uomtvistet at Mary Hildeborg Nilsen siden 2009 flyttet fra sin eiendom på Langøy, hvor hun og mannen i en årrekke hadde bodd sammen, inntil han døde i 2002. Retten legger videre til grunn at årsaken til flyttingen i 2009 til en leilighet i Kirkegata 14 i Kragerø kommune var begrunnet i Mary Hildeborg Nilsens alder, helse og omsorgsbehov og at hun beholdt eiendommen sin på Langøy og fortsatt tilbragte så mye tid der som mulig.

Selv om Mary Hildeborg Nilsen på dødstidspunktet hadde folkeregistrert adresse i Kragerø, er det rettens vurdering at Mary Hildeborg Nilsen har opprettholdt en så vidt sterk tilknytning til sin eiendom på Langøy, hvor hun tidligere var folkeregistrert, at retten er enig med den ankende part at det i dette konkrete tilfellet er like nærliggende åta utgangspunkt i den andre av de to eiendommene som Mary Hildeborg Nilsen har nær tilknytning til. Retten har lagt avgjørende vekt på at Mary Hildeborg Nilsen fortsatt var eier av eiendommen på Langøy og at hennes flytting var begrunnet i alder, helse og omsorgsbehov. Retten har også merket seg at det ikke er bestridt at

ekstrautgifter ved båretransport med ekstraferge har blitt dekket av NAV for andre i tilsvarende situasjon i samme kommune.

Det er ikke bestridt at vilkårene for båretransport er oppfylt, kun hvorvidt utgifter til ferge har vært nødvendige. Etter rettens syn var det nødvendig å rekvirere ferge, jf. forskriftens§ 3 bokstav c.

Anken har etter dette ført fram. Det påankede vedtaket omgjøres, slik at slik at den allerede innvilgede stønad til båretransport også dekker ekstrautgiftene til leie av ferge.

SAKSKOSTNADER
Den ankende part har lagt ned påstand om at sakskostnader tilkjennes.

Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven§ 29 pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part (sakskostnader).

Avgjørelsen er til gunst for den ankende part. Retten finner det rimelig at den ankende part fikk juridisk bistand i saken, selv om dette ikke er fra advokat. Ankemotparten pålegges derfor å dekke nødvendige utgifter til slik bistand.

Bistand er i dette tilfellet gitt av begravelsesbyrået, som har levert omkostningsoppgave på kr 22 910. Kravet godtas delvis, idet retten er av den oppfatning at hva som er nødvendige kostnader må må sees i sammenheng med at det omtvistede beløp var beskjedent og at det uansett ikke har vært behov for å bruke så mye tid som oppgitt for å klage og anke.

De sakskostnadene som skal dekkes av ankemotparten fastsettes skjønnsmessig til kr 5 000 inkludert merverdiavgift. Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING:
1. Vedtak truffet av NAV Klageinstans den 22. mars 2021 omgjøres slik at den innvilgede stønad til båretransport også dekker ekstrautgiftene til leie av ferge.

2. NAV Klageinstans pålegges å betale sakskostnader med kr 5 000 – kronerfemtusen.

Dommen er ikke rettskraftig, da avgjørelsen kan ankes av NAV. Om det vil skje kjenner vi ikke til. Virke Gravferd håper den blir stående, og at denne kjennelsen legges til grunn i NAV sin vurdering av fremtidige søknader med tilsvarende problemstilling.