Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller
Kirken har stått sterkt i vårt land i uminnelige tider, og den er fortsatt i en særstilling mange steder. Den har vært et naturlige samlingspunkt for markering av livets riter, barnedåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd.
Agnes Ravatn, journalist og forfatter skrev en kronikk i Aftenposten for kort tid siden som satt i gang en diskusjon om kirkerommet også kan være et samlingssted for mennesker som ønsker en livssynsåpen seremoni, for eksempel til gravferd. Saken ble omtalt i flere aviser og ble diskutert i Dagsnytt 18.
Kirken er et guds hus, men også et kulturelt bygg som mange har et sterkt forhold til, selv om de ikke nødvendigvis deler troen.
I Norge har kommunene et ansvar for å skaffe egnede lokaler til seremonier som ikke kan gjennomføres i kirkerommet. På mange steder i vårt land er kirken det eneste egnede seremonirom, hvis man velger bort gymsaler hvor ribbeveggene en den eneste utsmykning. Enkelte steder brukes kirkerommet til ikke-kirkelige gravferder som følge at det ikke finnes alternativ.
Den norske kirke (DnK) har valgt gravferd som et fokusområde i 2021. De opplever en synkende markedsandel på kirkelige gravferder, og merker at en «ny generasjon» etterlatte i større grad velger en livssynåpen seremoni hvor det er større rom for valg av musikkinnslag i seremoni. Etterlatte er i dag langt mer opptatt av å tilpasse seremonien til den som er gått bort, noe som i møte med kirkens ritual ikke alltid lar seg forene.
Kirken sitter altså på de mest egnede rom til seremonier, de kan tilby en kirkelig gravferd og på landsbasis er det ca. 90 prosent som velger dette alternativet, men enkelte steder er andelen under 70 prosent.
Hva ville skje dersom kirken valgte en mer offensiv tilnærming til ønske om å benytte kirkerommet til en livssynsåpen seremoni? At etterlatte som er tydelige på at verken de eller avdøde følte det naturlig å velge en kirkelig gravferd, men som gjerne ville benytte kirkerommet til en livssynsåpen seremoni kunne få lov til dette?
Under pandemien opplevde vi i Bærum at begge kapellene på krematoriet ble stengt for gjennomføring av seremonier. De brukes normalt både til kirkelig og livssynsåpne seremonier. Da åpnet kirken en av sine kirker til bruk for andre seremonier enn kirkelige. Et flott eksempel på å være raus og løsningsorientert!
Vi er inne i en tid på året hvor kirkelige fellesråd over hele landet leier ut kirkerommet til artister som gjennomfører julekonserter. Folk som ellers ikke går i kirken fyller kirkerommet, og får en flott førjuls opplevelse!
I dag er kirkens tilbud til sine medlemmer en kirkelig seremoni i kirken, med prest og organist, uten kostnad. Hva om kirken åpnet for at etterlatte kunne leie kirkerommet til en livssynsåpen seremoni. En slik seremoni vil ofte ha mange kirkelige elementer, som salmesang og skriftlesning. Ja, jeg ser dilemmaet for å «vanne ut» kirkens eget tilbud, men den utfordringen er der allerede i dag.
Egnede seremonirom er en viktig ramme rundt markering av livets store hendelser. Kirkerommet står i en særstilling, og har vært et naturlig samlingssted når kriser har rammet landet vårt. Kirken er både et gudshus og for mange en del av den norske kulturarven. Og gravplassen som omkranser kirken er tilbudet til alle, uansett tros- og livssyn.
Gunnar Hammersmark
Bransjedirektør Virke Gravferd