Minnetale over

Odd Steinar Bjerkeset

Odd Steinar ble født hjemme på garden Aspelund, på Bjerkeset 17. september i 1946. Der fikk han en trygg oppvekst med omsorgsfulle foreldre. Han var den mellomste i en søskenflokk på tre brødre. Peder Jostein var allerede snart 5 år da Odd Steinar kom til verden. Knappe tre år senere ble lillebror Magne Asbjørn født.

Allerede fra barndomsåra blir Odd Steinar husket som en snill og omsorgsfull bror. Han passet tidlig på sin yngre bror, og holdt han unna veien ved å ta et godt tak i bukseselene til Magne Asbjørn. Senere, i voksen alder opplevde begge brødrene å få mye god hjelp til både husbygging og ellers gode råd. Det var et godt og sterkt bånd mellom brødrene.

På midten av 60-tallet drev Odd Steinar eget møbelverksted, og hadde eget utsalg på Batnfjordsøra. Firmaet Bjerkeset Møbler ble etablert. Odd Steinar gikk etter hvert mer over fra møbelproduksjon til å produsere kister og drive begravelsesbyrået etter sin far.

I 1970 gifta han seg med Annlaug, og flytta inn i «Gamleskolen» på Batnfjordsøra. Der fikk de Svein Olav og Marianne sammen. Odd Steinar bygde selv sitt eget hus på hjemgarden Aspelund, på Bjerkeset. Her flytta de inn i 1978, hvor familien hadde noen lykkelige år i nytt flott hus.

Odd Steinar var kjent for å være nøyaktig i sitt arbeid, noe som ikke bare vistes i husbygginga, men i alt hans arbeid. Det skulle være skikkelig!

I 1984 opplevde Odd Steinar dessverre å miste Annlaug i kreft i ung alder. Tross egen stor sorg og praktiske utfordringer greide han å ta godt vare på Svein Olav og Marianne samtidig som han hadde hendene fulle som selvstendig næringsdrivende. I denne perioden bygde han også ut verkstedet.

Indremisjonen sto Odd Steinars hjerte nært, og minnegaven i dag går derfor til deres arbeid. Odd Steinar var glad i kirka og bedehuset, og han var aktiv med i styret både i Bjerkely og Batnfjord bedehus. Begge de byggene ble godt vedlikeholdt og godt passet på.

Også på Maihaugen leirsted viste han sitt engasjement. Han var med i styret for huset, og utførte mange dugnadstimer. Solide køyesenger og sofagrupper som han produserte, er fortsatt i bruk, snart 40 år etter. På Maihaugen møtte han Målfrid som han giftet seg med i 1985. Hun ble hans klippe i livet – både i familielivet og byrået som de drev sammen.

Familien ble forøket med barna Oddmund, Anne Marit, Ragnhild og Elisabet. De fikk en god og trygg oppvekst på Bjerkeset. Etter hvert kom det svigerbarn som han tok godt imot, og de fem flotte barnebarna; Anna, Emil, Sander, Johanna Marie og Tiril, som han var så inderlig glad i. Guttene til Oddmund, som bodde veldig nærme, knyttet et ekstra nært forhold til farfar.

Politikken var også en stor del av livet til Odd Steinar. Det var Annlaug som fikk han til å sette seg på lista til KRF ved kommunestyrevalget i 1983. Selv om han den gang ikke hadde tro på å bli valgt inn, ble han sittende i kommunestyret nesten uavbrutt livet ut. Han var en godt likt politiker både blant egne partifeller og politiske motstandere. Odd Steinar hadde stor respekt og hadde en egen evne til å løse opp i betente konflikter med sitt lune vesen og sine kjappe replikker. Det at han ble valgt som ordfører i 3 perioder vitner nok også om at han var godt likt blant folket.

Odd Steinar engasjerte seg også i andre samfunnsoppgaver, blant annet som organisator på Batnfjord gravsted og regnskapsfører for flere ulike lag og foreninger.

For Odd Steinar var det en selvfølge å stille opp for de som trengte hjelp, og han satte alltid andre, og spesielt familien, foran seg selv. Han stilte alltid opp for de rundt seg uten å forvente noe tilbake. Det var viktig for han at alle skulle ha det bra, han så alle barnas ulike behov og strakk seg langt for å hjelpe alle på ulike vis – helt til det siste.

Søndag 1. august var familien samlet til barnedåp i Kleive kirke. Under første salme ble han plutselig uvel og måtte hjelpes ut til et siderom. Målfrid og to av barna var hos ham og tilkalte raskt hjelp. Det første han sier når han får lagt seg ned: «Kjære Jesus, pass på familien min». Heller ikke i denne situasjonen fokuserte han mest på seg selv. De fortsatte å be for hverandre. Det føltes som om han tok avskjed med familien. Fra båren i sykebilen smilte og vinket han, og ba dem hilse alle. Han ble sendt til Molde sykehus og videresendt til St.Olav., men livet stod ikke til å reddes etter å ha fått et stort hjerteinfarkt.

Mens noen reiser fra jorden i arbeidsklær, reiste Odd Steinar i kongedress. Da han som ordfører var vertskap for kongeparet i Angvika, kjøpte han seg ny dress som fikk navnet «Kongedressen». Det var i denne han reiste, men en enda flottere bekledning har han nå fått av kongenes konge i himmelen.

Odd Steinar etterlater seg et stort tomrom, og vil bli dypt savnet. Vi lyser fred over hans minne.