Ny gravplassmyndighet

Ved å samle gravplassoppgavene til en faggruppe hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, får fagområdet økt profesjonalisering. Dette nasjonale kompetansesenteret har generell veiledningsplikt.

Tekst: Kjetil S. Grønnestad. Foto: Alf Bergin

– Vi flyttet inn i nye lokaler i Tønsberg i januar, sier Åse Skrøvset, fagsjef gravplass.

Sammen med sin kollega Kristian Døvik, fra gravplassrådgiveren som tidligere lå under Tunsberg bispedømmeråd, har hun nå fått tre nye kolleger.

– Å få et større fagmiljø, noen å rådføre seg med i saksbehandling eller rådgiving som ikke er rett fram, var noe jeg så fram til, sier den nye sjefen for gravplassmyndigheten.

Hennes erfaringer etter det første drøye halvåret, er gode.

– Det er inspirerende og lærerikt å jobbe i et større fagmiljø, samtidig som det gir større fleksibilitet, sier fagsjefen.

Gravplassveileder
Rundt om i landet merker de lokale gravplassmyndighetene at det nå er Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og ikke de ulike bispedømmerådene, som godkjenner gravplasser, og som er klageinstans i saker tilknyttet gravplasslov og gravplassforskrift.

– Vi er mer nøye på formaliteter. Alle endringer må være håndtert riktig og etter gravferdsloven, sier Skrøvset.

Den eksisterende gravplassveilederen, som retter seg mot de lokale gravplassmyndighetene, er et viktig hjelpemiddel for at de skal kunne etterfølge strengere krav om profesjonalitet.

Kristian Døvik har hovedansvaret med å følge opp gravplassveilederen.

– Det er først og fremst gravplassloven som er rammen for gravplassveilederen, noe som eksempelvis betyr at seremonier i regi av tros- og livssynssamfunn i liten grad omtales, sier Døvik.

Likevel anbefaler han at gravferdsbyråene holder seg orientert om det som står i veilederen.

– Særlig delen som kalles «gravferd». Jeg håper gravplassveilederen bidrar med nyttig informasjon til gravferdsbyråene i møte med de etterlatte. 

Åse Skrøvset er fagsjef gravplass. Oppgavene for hele landet er samlet hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Jeg håper også den gir forståelse for rammene de lokale gravplassmyndighetene jobber innenfor, sier han.

Klagebehandling
Som faggruppens eneste jurist, er det Døvik som behandler de fleste klagesakene etter gravplassloven. At han nå er del av et større fagmiljø, med bred kompetanse innen gravplassaker, synes han er interessant. Men han ser også nytten av å ha blitt del av en større offentlig etat.

– Nå har jeg jurister jeg kan samrå meg med i Justis- og vergemålsavdelinga der faggruppa er organisert, sier Døvik. Også andre fagmiljø, for eksempel innen plansaker og GIS, er nyttige for de fem i gravplassmyndigheten.

Spesialoppgaver
Alle fem tar seg av løpende, generell saksbehandling og veiledning. Målet med det større fagmiljøet, er også å frigjøre tid til å kunne jobbe med overordna faglige prosjekt. Som Døvik har gravplassveilederen og klagesakene, har hver av de fire andre sine spesialområder.

Som fagsjef jobber Åse Skrøvset med litt av alt. Samtidig betyr stillingen hennes at hun har en utadrettet rolle med foredrag på kurs, fagdager og i andre sammenhenger.

– Jeg sitter også i mange ulike råd og utvalg, for eksempel Standardiseringsutvalget for kister og urner (SKU), sier hun.

Tove Frøvoll Thorsen og Hege Alice Granøe Johansen, jobber hovedsaklig med ulike plansaker, både arealplaner og gravplassplaner.

Erik Hynne godkjenner de fleste lokale vedtektene. Siden disse vedtektene anses som forskrifter etter forvaltningslova, betyr det at saksbehandlingsregler i forvaltningsloven må følges. Det fører også med seg spørsmål knyttet til prosess og regelverk.

– Selv om gravferdsbyråene ikke er offentlige organ, gjør de en viktig jobb med å informere de etterlatte, eksempelvis om ulike gravferdsformer, gjeldende regelverk, rutiner og vedtekter på de lokale gravplas-sene. Det er derfor viktig at byråene forsetter den gode jobben og holde seg selv og de etterlatte oppdatert på utviklingen innen gravferdssektoren, sier Hynne.

Informasjon til etterlatte
God og oppdatert informasjon til etterlatte, er noe både Skrøvset, Døvik og Hynne legger vekt på. For utenom å arrangere selve gravferdsprosessen, er det også byråene som ofte informerer de etterlatte om regelverket og de lokale vedtektene som gjelder for deres gravplass.

– Dette er det viktig at byråene fortsetter med, for de fyller et viktig behov hos de sørgende og samfunnet for øvrig, sier Hynne.

God veiledning til etterlatte om rettigheter og plikter, spesielt etter gravplassloven og forvaltningsloven, er viktig.

Gravplassmyndigheten hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er regional myndighet, men har nasjonalt virkeområde. Rådgivningen rettes i første rekke mot lokale gravplassmyndigheter, men embetet har generell veiledningsplikt. Begravelsesbyrå, og privatpersoner, som trenger faglig veiledning kan derfor også henvende seg for hjelp. Fra venstre Kristian Døvik, Åse Skrøvset, Hege Alice Granøe, Erik Hynne og Tove Frøvoll Thoresen.

– Jeg vil oppfordre gravferdsbyråene til å informere de etterlatte om at det er én person som formelt sett sørger for, eller er ansvarlig for, gravferden. Og at dette har konsekvenser, sier Døvik. Når det ikke foreligger skriftlig erklæring fra avdøde om rett til å sørge for gravferden, må de etterlatte avklare seg i mellom hvem som skal ha dette ansvaret. Skriftlig erklæring fra avdøde, og rettighetsrekkefølgen over hvem som har rett til å sørge for gravferden, er forøvrig tema omtalt i gravplassveilederen.

Ta kontakt
Gravplassmyndigheten bistår departementet med å utvikle regelverket og innhente statistikk som kommer byråene til gode. Men den kanskje viktigste rollen til gravplassmyndigheten i forhold til begravelsesbyråene, er rollen som kompetansesenter.

Søknader om askespredning skal fortsatt til statsforvalterne rundt om i landet, men andre saker etter gravplassloven håndteres hos faggruppe gravplass hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Trengs det hjelp eller avklaring, anbefales bruk av gravplassveilederen.

– Vi er tilgjengelige for byråene ved behov for faglig veiledning, avslutter Hynne.