Kristin Lian, 55 år, gravferdskonsulent, gift med Tom og sammen eier og driver de et lite begravelsesbyrå i Oslo, Heder – M. Jacobsen gravferd
Kristin Lian 55 år, gravferdskonsulent, gift med Tom og vi eier og driver et lite begravelsesbyrå i Oslo, Heder – M. Jacobsen gravferd
Artikkelen stod først i tidsskriftet Kreftsykepleie
Gravferdskonsulenten
Jeg var så heldig at mine første 13 år i arbeidslivet var i Fransiskushjelpen hvor jeg arbeidet med alvorlig syke og døende. Her fikk jeg utrolige mange fine møter med mennesker som satte spor og var med å forme meg som menneske. Men som mange i helsesektoren kjente jeg på det å være småbarnsmamma og jobbe turnus. Jeg gikk noen runder med meg selv, og fant ut at det jeg likte var å kunne være med å gjøre en forskjell. Jeg likte møtet med de pårørende og det å kunne gi omsorg. Dette var grunnen til at jeg startet i et begravelsesbyrå og jeg ble gravferdskonsulent. Min jobb som gravferdskonsulent er temmelig allsidig. Rent praktisk gjør jeg alt fra å hente den døde på dødsstedet, samtale med de etterlatte, avtale tid og sted for gravferden, avtale med prest eller gravferdstaler, bestille dødsannonse, blomster, organist, solist, lage programmene som deles ut i seremonien, hjelpe de etterlatte til å finne ut av alle valg som seremoniform, kiste, urne, salmer, solostykker, tekster på blomsterbånd osv. Det er uendelig mange små, og store avgjørelser man må ta i løpet av noen få timer eller dager. Jeg klargjør og bringer kisten til der hvor den døde er, steller og legger den døde i kisten. Kjører kisten dit den skal, og jeg er med i seremonien som assistent. Jeg har med lys og utstyr, pakker ut blomster og pynter, og rydder etter seremonien. Noen ganger skal det lastes ned musikk og spilles av. Dette er kortversjonen av en gravferdskonsulents hverdag.
Standard for god gravferdsskikk
I vår bransje har vi heldigvis en standard for god gravferdsskikk som alle byråer som er medlem av Virke gravferd er forpliktet til å følge. Formålet er kort fortalt å ivareta de etterlatte, sikre at den døde tas hånd om med verdighet og respekt, legge til rette for at gravferden skal skje med respekt for den dødes religion eller livssyn, og sikre at byrået har høy faglig standard og høy etisk standard.
Det finnes ingen offentlig utdannelse for å bli gravferdskonsulent, men vi stiller interne krav til opplæring i vår standard. Byråene som følger standard for god gravferdsskikk, skal sikre at de etterlatte kan få kontakt og nødvendig bistand hele døgnet alle dager i året. Når det gjelder markedsføring er det viktig for oss å sikre at etterlatte står fritt i sitt valg av begravelsesbyrå, markedsføringen skal ikke oppleves påtrengende og støtende.
Begravelsesbyrået må ikke under noen omstendigheter direkte oppsøke eller kontakte de etterlatte for å få tildelt oppdrag.
Begravelsesbyrået skal ikke påvirke ansatte på institusjoner for å skaffe seg gravferdsoppdrag.
Vi har også en paragraf som omhandler stell av den døde der formålet er å sikre at den dødes identitet er riktig, sikre at den døde får et verdig stell og at det skal legges til rette for syning av den døde. Det er viktig for oss at den døde merkes med navn, personnummer og dødsdato.
Forbytting av døde vil vi for all del unngå. Når den døde er stelt av helsepersonell sluttfører begravelsesbyrået det stellet som gjenstår. Standarden inneholder mye mer enn dette og kan i sin helhet finnes på Virke gravferd. Jeg tenker at det er godt å ha denne standarden som en god rettesnor.
Hva skjer når et dødsfall inntreffer?
Som oftest er det gode folk rundt de etterlatte når et dødsfall inntreffer og de får beskjed om at de må kontakte et begravelsesbyrå. Vanligvis er det ikke behov for å gjøre dette umiddelbart, men gjerne senest dagen etter at et dødsfall er inntruffet. Gravferdsloven sier nemlig at en gravferd skal skje innen 10 virkedager og det er godt å ha noen dager til planlegging.
Jeg får gjerne en telefon fra en av de etterlatte. Den samtalen kan bli veldig kort hvis de bare vil avtale et møte eller jeg kan få mye informasjon allerede i første samtale. Begravelsesbyråer skal være tilgjengelige 24 timer i døgnet, så en av de tingene mine barn husker fra oppveksten er at når mammas telefon ringte var det bare å være stille og skru ned lyd på musikk eller tv.
Vi avtaler som sagt et møte enten på vårt kontor eller vi kommer hjem. Da går vi igjennom hva de etterlatte ønsker og vi informerer også om alle muligheter. Når møtet er ferdig, vil de etterlatte få et fullstendig prisoverslag og en oversikt på hva vi har avtalt.
Bør man se den døde?
Ja, for noen er det viktig, og vi vil alltid gjøre hva vi kan for å få det til. Det er jo ofte slik at når et dødsfall er ventet så er de pårørende til stede ved dødsfallet og får tatt sin avskjed der og da, men ved brå og uventede dødsfall kan en syning være viktig. Ikke minst for å forstå at din kjære er død. Jeg vil hvis du spør, anbefale en syning, også hvis du er usikker på om du vil se. Fantasien er som regel verre enn virkeligheten. En gravferdskonsulent vil alltid gjøre en vurdering på om det er å anbefale eller ikke.
Barn og gravferd
Vi har dessverre sett at man skjermer barn fra det som har med død å gjøre. Det kan gjøre at barna synes død blir skummelt og utrygt. Jeg oppfordrer gjerne barn og barnebarn til å tegne en tegning eller legge på en blomst på kisten. Det er ingen grunn til at barn som regel ikke kan være med i en gravferd. Man må gjerne avtale å komme litt tidlig til seremonien så barna kan komme inn for å se og spørre om det er noe de lurer på.
Gravferd i 2022
Da jeg begynte i gravferdsbransjen i 1998 var de aller fleste gravferder i regi av den Norske Kirke. Det hendte at noen kom fra et annet trossamfunn og hadde andre tradisjoner og det fant vi alltid ut av. Som gravferdskonsulent må du være åpen for alt. Man må prøve å legge bort hva som er vanlig og heller lytte til hver enkelt. Det har skjedd store endringer når det gjelder gravferd. Flere og flere har klart for seg at de ønsker en personlig gravferd. Det er ønsker om musikk som speiler den døde, programhefter med egne bilder og personli-ge tekster, en spesiell farge på kisten og kanskje vil man holde seremonien et spesielt sted.
Livssynsåpne seremonier har fått et fotfeste. Her er det som ordet sier åpent
– man kan lage avskjeden slik man ønsker. Kanskje servere champagne på kistelokket
– en siste skål for den døde? Jeg bruker å si at min jobb er å gjennomføre det de etterlatte ønsker, samtidig er jeg opptatt av at alle skal få tatt et verdig farvel. Det er også noe med å ha noen rammer, noen tradisjoner, noe kjent. Musikk er for de fleste en viktig del av en seremoni. Musikken setter også ofte i gang følelser. De fleste ønsker også å ha en tale om den døde. Det kan en gravferdstaler hjelpe til å skrive.
Det er noen som sier før de dør – gjør det enkelt. Jeg vil ikke at det skal annonseres før etterpå. Kanskje fordi de tenker at de skåner de etterlatte, men vi bør kanskje heller tenke at seremonien/avskjeden er for de som står tilbake. De etterlatte kan trenge å få omsorg, tid og rom til å ta avskjed.
Hvem kan bestille gravferden?
Ja, det er faktisk et ganske relevant tema, særlig ettersom vi har så mange forskjellige familiekonstellasjoner, med mine, dine og våre barn, nåværende og forhenværende ektefelle og så videre.
Gravferdsloven er klar på hvem som har rett til å bestemme over gravferden: Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Dersom det ikke foreligger erklæring har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.
Loven er klar på at ektefelle bestemmer, og da er det slik at barna ikke har noen formell rett til å bestemme over gravferden. Og hvis ikke det finnes noen ektefelle er det barna som bestemmer, men det er kun en som kan være ansvarlig og den bestemmer alt. Stort sett er det enighet med hensyn til gravferden, men det er dess verre slik at vi noen ganger opplever at det er store konflikter mellom de etterlatte og vi gjør hva vi kan for være konfliktløsere. Målet vårt er at alle skal få ta en verdig avskjed. Stort sett greier vi å få til dialog. Jeg har vært med på å ha to seremonier fordi familier ikke ville være sammen, men det tilhører heldigvis sjeldenhetene.
Hvis familien ikke blir enige om hvem som skal besørge gravferden er det kommunen som skal avgjøre hvem som skal ha retten.
Hva tenker jeg om det å være gravferdskonsulent?
Gjør jeg forskjell på hvem jeg møter – ja det gjør jeg nok. Det er helt naturlig å speile de som sitter på andre siden av bordet, og det tror jeg også er helt riktig. Er det fru Hansen som har mistet mannen sin, eller er det et foreldrepar som har mistet barnet sitt? Er det Eva som har mistet sin kjære Liv eller er det Petter som har mistet mannen sin? Er det Jørgen Hattemaker eller Kong Salomo som er vår kunde/etterlatt? Hvilken tro eller religion? Har det noe å si?
Jeg tenker at om du er skeiv, rik, fattig, kristen, muslim, drapsmann eller hvitsnippforbryter har ingen betydning for hvordan gravferdskonsulenten skal møte deg. Vi skal møte alle mennesker med respekt og omtanke uansett. Gravferden skal utføres slik den avdøde og de etterlatte ønsker. Det er vår jobb og ja det er vår jobb å vise hva som er mulighetene, men vi skal heller ikke påvirke de etterlatte til noe de ikke ønsker.
Jeg har mange ganger i løpet av et langt yrkesaktivt liv møtt ting som har vært ukjent og utenfor min komfortsone, men det vil ikke si at jeg ikke kan være et medmenneske som viser respekt og omsorg. Min komfortsone utvider seg også stadig, heldigvis.
I vår jobb som gravferdskonsulenter møter vi mange ganger det ukjente. Vi møter mennesker, vi møter familier, vi møter situasjoner som vi ikke kjenner. En stor del av det å være en dyktig gravferdskonsulent er nettopp å være raus nok til å åpne opp for det ukjente og utrygge. Jeg tror vi som gravferdskonsulenter gjør en stor jobb i å fremme åpenhet. Vi rygger ikke når noen har tatt sitt eget liv, vi rygger ikke når noen er skeive, vi rygger ikke når konfliktene er store.
Som gravferdskonsulent er jeg der for de etterlatte 24 timer i døgnet.